«Den snobbete vinen»

Kjære vinvenn,

Jacques Orhon og Nicolas

Det sies at man har et eller flere «annet jeg»  rundt om i verden, og jeg var overlykkelig da jeg traff min kanadiske alter ego Jacques Orhon. Jacques er en ekstraordinær spennende og inspirerende person på mange måter. Han er opprinnelig utdannet sommelier, og har gjort karriere i vinbransjen de siste 50 årene. Han skriver bøker, har TV-program i Canada og han er også med i Concours Mondial de Bruxelles der jeg fikk den store gleden av å treffe han de siste årene.

Jeg skrev i min bok «Drømmer du nok?» et langt kapittel  «om å drikke etiketter og sniffe kork» men Jacques gikk enda lengre, og skrev en bok om «den snobbete vinen» (le vin snob).
En sommelier har en viktig rolle i vinverden. Det er en Vinkelner med ansvaret for vin på restauranter. Vinkelneren skal anbefale gjesten hvilke viner som passer til hvilken type mat, og vil også ha ansvaret for vinkjelleren. Det er ikke så lenge siden  «Sommelier» var et totalt fremmed ord i Norge, og jeg husker at min venn Thor Aasberg, som var formann for «Norske Sommeliers Forening» en periode, fortalte meg en artig liten historie. Thor bor på Frogner i Oslo og hadde satt klistremerket til «Norske sommeliers forening» på sin postkasse. Kort tid etter gikk han en morgen forbi postkassene og overhørte en liten samtale mellom et eldre ektepar. Mannen løftet brillene sine og leste høyt fra klistremerket: «Norsk somalier forening». Han satt brillene på plass og mens han snur seg mot sin kone forsetter han: » det bor virkelig litt av hvert i denne gården nå…»
Kanskje burde han ikke ha løftet opp brillene sine og lest alle bokstavene, men det er sant at Sommelier og somalier ikke er langt fra hverandre, i ihvertfall å uttale.
Nå er vin og alle yrkene rundt vin blitt en del av Norge.  Men enkelte overdriver dessverre litt for mye med vin og ordet sommelier blir misbrukt av enkelte.
Den snobbete sommelier kalles av Jacques Ohron for «snobelier«. Han skriver følgende: «en sommelier hadde en samtale med en av mine venner som ikke likte vinen han nettopp hadde fått servert. Han sa uforskammet: «min herre, De liker ikke denne vinen fordi deres gane er blitt kjemisk formatert…»

Kork i vinen
Dette minner meg om en annen historie som jeg opplevde selv i mai 2017 på en av de fineste restaurantene i Valladolid, Spania.
Vi skulle smake en Ribera del Duero som jeg liker veldig godt, fra produsent Alejandro Fernandez, eieren av huset Pesquera. Rundt bordet satt tre av USA definitivt fremste vinjournalister og et par tysk/ungarske ønologer. Kelneren tilhørte den eldste garden og var virkelig en klisjé over hvordan man forestiller seg en sommelier på film: Han var kledd i en fin «black-tie/smoking», og hadde en overdimensjonert rosa-blå-lilla nese som for øvrig nesten kunne ha sett ut som et detaljert kart over de spanske elver og bekker. I tillegg hadde han en stor hengende bart som han uten tvil farget svart, og  den karakteristiske og imponerende spanske «whisky-stemmen». Han sjenket vin og jeg fikk æren av å smake på den. Vinen var dessverre korket (klikk her for lese om kork i min bok «Drømmer du nok?») og jeg sa fra med et smil og vennlighet til kelneren, som ble en karikatur av hva Jacques kaller for en Snobelier. I stedet for å akseptere en helt vanlig feil i vin, som han på ingen måte hadde forårsaket eller hadde ansvar for, tok han sitt hardeste blikk, med stor arroganse og sa: «vinen er på ingen måte korket. Dere skjønner bare ikke den nye stilen til Alejandro Fernandez (altså produsenten).»
Vi var enige alle sammen om at vinen definitivt var ødelagt, og ønsket ikke å lage bråk, men bare å tilbringe en hyggelig kveld sammen.  Vi spurte om vi kunne bestille en annen flaske av denne vinen, men vi fikk blankt nei. «Dere får ikke en ny flaske av Pesquera. Dere kan bestille hvilken som helst annen vin fra kartet men ikke Pesquera. I går kveld opplevde jeg samme problemet med noe utlendinger som deltok i en vinkonkurranse (den samme som oss) og som sendte tilbake 2 flasker av denne vinen av samme årsak.»
Vi bestilte en annen vin, men dagen etter bestilte jeg samme vinen igjen, med samme årgang i en annen restaurant og vinen var helt annerledes, med masse frukt og ingen korkproblematikk. Av og til er det ikke bare vinen som er korket, men også en «snobelier» med en dårlig dag.

Tørre mennesker
Det verste jeg vet med den snobbete vinen er tørre mennesker (i bransjen foretrekker vi uansett alt som er fuktig) som tar seg selv veldig høytidelig, nesten seremoniøst  når de snakker om vin, og som beskriver en bestemt vin med et komplisert, hermetisk, nesten mystisk vokabular, og som ingen skjønner til slutt, og av og til ikke dem selv engang. Det som er mest trist er at ingen tør å beskrive denne vinen selv, på grunn av «imaginær inkompetanse» og en stor mangel på selvtillit på vinfronten. Jeg sier ofte når jeg holder foredrag i Norge, at jeg pleier ikke å høre noen kommentarer før glass nr. 4 er inntatt.
Det er dessverre de samme menneskene som gjerne vil tilhøre den sosiale eliten i vårt samfunn, og som har fått med seg at vinen er en nødvendig del av det. De prater om vin uten glede og lidenskap, og skryter ofte av alle de dyre vinene de har smakt på (og oppgir ofte prisen de betalte) og alle kulinariske oppleveser de har hatt rundt vin. Disse menneskene er egentlig ikke så opptatt av vinen, men av å fremheve seg selv sosialt, og oppnå en viss status via vinen og gjøre seg selv viktig.
Ikke hør på disse, men heller på de som er glad i livet og alt godt som kommer med det, de som er glad i andre, og å dele noe med andre.

Vinen det er livet, glede, frihet, intelligens og felleskapet.

Ukens viner:
Nydelige røde viner fra Vallée du Rhône.» En flott blanding av Syrah , Mourvedre og Grenache,
produsert av flinke folk på Château l’Ermitage.
http://www.chateau-ermitage.com/

Michel og sønnen Jérôme Castillon eier og drifter Château l’Ermitage. Klikk på bildet for mer informasjon

 

Om årganger i Bordeaux …

.Kjære vinvenn,

Jeg husker godt da jeg  begynte å importere vin til Norge, så  var et godt (eller et dårlig) salg avhengig av  bare en ting: en god anmeldelse («løp og kjøp» var toppen) i de største norske vinspaltene. Konsumentene trodde på hvert eneste ord i disse spaltene, som man tror på bibelske ord, og løp til butikkene  (ofte med avisspalten i hånden) og kjøpte i kassevis av det de fikk anbefalt.
I begynnelsen av min vinkarriere, var mitt forhold til årgangstabellen litt av det samme. Jeg hadde ikke nok erfaring og selvsikkerhet til å danne meg et godt bilde av årgangene og gjøre min egen vurdering. Som de aller fleste i bransjen, ventet vi på karakterene fra enkelte anerkjente vinskribenter for å tørre å uttrykke oss om en årgang.
Hvis disse ledende trendskaperne ga mer eller mindre de samme karakterene, spredde disse seg som ild i tørt gress, og hele Bordeaux-bransjen ble fort enstemmig.
Her er en liten samtale fra denne tiden i en tidligere «primeurs-kampanje» (Viner kjøpes engros og på forhånd før de er ferdig produsert og smakes underveis fra fatet, og ikke helt ferdig, men for å skape seg et bilde av hvordan de blir..)

  • «Dette er århundres beste årgang», sier en courtier (Vinmegler – et (u)nødvendig ledd i Bordeaux mellom slottene og négociants, Vinhandlere) .
  •  «Men sa vi ikke det også om forrige årgang?» spør en négociant fort.
  • Kanskje (det er viktig å være i tvil,  selv om alle vet med stor sikkerhet at det ble sagt uten tvil), men denne årgangen er bedre på alle måter, sier vinmegleren
  • Er det derfor prisene gikk i taket? spør vinhandleren lavt (vi prater lavt, lite og egentlig så sjelden som mulig i Bordeaux om disse trivialiteter og vulgariteter som priser og salgsbetingelser)
  • Husk (selv om det kanskje ikke alltid er noe å huske på) hvor lang tid dere brukte på å vurdere 1982-årgangen, og hvor mye dere snakket om prisene denne gangen allerede.

Ikke gjør en ny feil, kjøp nå før det blir for sent. (Amen! Etter dette er det ikke noe mer å si). Da var domino-effekten i full gang, og vi kunne nesten snakke om «pyramidespill» som også var veldig populære på denne tiden?

Jeg har alltid lurt på hvordan en vin  klarer å bli bedre enn sin forgjenger som allerede var «en perfekt vin»? Hvordan er det mulig å passere «perfeksjon»? Kanskje fordi forrige årgang allerede var helt utsolgt, og en ny primeurs-kampanje var i full gang og forrige årsregnskap var allerede revidert og glemt?

Jeg spiste nylig med en god venn som snakket varmt om sitt slott i Médoc. Han sa følgende:

  • » Jeg forstår ikke hvorfor så mange snakker så stygt om 1987-årgangen. Vi smakte den nettopp  (i magnum flasker) og den var FA-BEL-AKTIG! For øvrig smaker alle årganger som ender med 7 veldig bra hos oss: 1977, 1987, 1997, 2007. Vi har store forventninger til 2017!»
    Ja, jeg kan knapt  vente på hans 2027, for å ikke snakke om hans 2037…

Min ydmyke konklusjon er at selv om det finnes noen naturlige forutsetninger for å produsere en god årgang (gode eller perfekte værforhold hele året uten frost, lang hetebølge eller regn), er det aldri helt rødt eller hvitt. Alt er mye mer nyansert, og man sier ofte i Bordeaux at det er på de vanskelige årganger at man kjenner igjen de store produsentene.

Aubert de Villaine (Domaine de la Romanée-Conti) skrev :
«det finnes ingen store eller små årganger! Det finnes noen årganger som er enklere og andre mindre enkle.»

Ønsker deg en flott sensommer…

 

 

Agurk, en viktig råvare for en vellykket piknik, og hvilken vin legger man i piknik kurven?

Skrevet av Nicolas Mahé de Berdouaré Kjære Vinvenn, Enkelte matvarer eller råvarer kan være veldig vanskelige å kombinere med vin, jeg nevner bl.a.: hvitløk, ansjos, rå grønnsaker (agurk), frukt (tomat), eggeplomme, yoghurt, fersk sitrusfrukt, vinaigrette-saus, sennep, olje, artisjokker. Rødbeter… Er du, som meg, glad i enkelte av disse finnes det heldigvis alltid en løsning for sånne utfordringer.
Våren er endelig her, og jeg (som mange andre) føler for å være mest mulig ute etter å ha tilbrakt mye tid inne i løpet av vinteren. Vår og sommer er den perfekte piknik-sesongen, og agurker er en viktig og nesten uungåelig del av sommermaten i Norge, og er både godt og forfriskende. I Frankrike spiser man agurker før de blir modne, mens de fortsatt er små og harde. De forvandles til noe ekstra godt, nemlig de små og gode « les cornichons». Cornichons (alltid i flertall) er like viktig for en franskmann, som vin, ost og andre kulinariske delikatesser. De er alltid med i piknik kurven, ved siden av kaldt svinekjøtt, roastbeef eller grillet hel kylling, postei (pâté) og i salat. Veldig lett å forberede egentlig, og alt som er hjemmelaget smaker mye bedre! Du gjør som følger: Vask de små agurkene og tørker dem med grovt salt. Deretter skal de koke opp i hvitvinsedikk med litt vann (75%/25%). Så legges de i et Norges glass med estragon, laurbærblad, hel pepper, korianderblad, sølvløk, gulrot i skiver og dill. Til slutt heller du over eddik og vann. Snu glasset og la det ligge i minst to måneder før du kan servere de. Nydelig! Gresk Tzaziki (med yoghurt, hvitløk og agurk som hovedingredienser) er også både sunt og godt, og passer perfekt til en apéritif, både under en piknik eller på terrassen. Skjær rå grønnsaker i biter, som du dypper i Tzazikien, og kombiner gjerne med en hvitvin eller en rosévin (ikke nødvendigvis fra Hellas). Gjerne en vin som har en god friskhet i seg, og som er preget av havet!
Jeg er personlig veldig glad i agurksalat, og jeg produserer min egen eddik. Dette er så enkelt å produsere, og passer godt til stekt eller grillet fisk. Man trenger bare å blande sammen 1 stk agurk, 2 ss vann, 1 ss sukker, 1 ss eddik, 7 %, 1⁄2 ts salt, 1⁄4 ts malt hvit pepper. Perfekt for å løfte smaken på fisk. En Mâcon-village hadde vært en perfekt vin til dette. En siste ting.  Når dere skal på piknik er det som oftest best å ta ekte bestikk og tallerkener om mulig, selv om det er helt i orden å ha med seg plastikkbestikk og papptallerkener. Men husk i hvert fall å ha med deg ekte vinglass, vinopplevelsen blir ikke den samme. – og hvis du har glemt vinopptrekkeren, ikke få panikk – bare se på mine 9winewine-videoer med 14 tips for å åpne en vinflaske uten vinopptrekker! Det er ikke bare i forsikringsbransjen at alt ordner seg, men også i våre flotte vinverden.

NYT VÅREN, NYT SOMMEREN, NYT VINEN, NYT HVERANDRE OG LIVET!

Hvorfor har vi 2 nesebor?

Skrevet av Nicolas Mahé de Berdouaré

Kjære Vinvenn,

Jeg holder mange smakinger rundt omkring, og snakker ofte om vinens viktigste instrument, NESEN, men du har kanskje lurt på hvorfor vi har to nesebor? Hver dag går 20.000 liter luft gjennom nesen vår, men hovedfunksjon til nesen er ikke bare å puste, men også å lukte, noe vi faktisk deler med dyrene. Vi undervurderer dessverre vår luktesans ifht dyrene litt for mye.
Smaken og lukten er to meget komplementariske sanser og verdens første gastronom Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826) skrev: «uten deltagelse av lukt, er det ingen komplett smaking»
Mange smaker (dessverre) på vin uten å lukte på den, og de opplever vinen bare fra en «lukt vinkel», siden vi egentlig lukter vin på 2 forskjellige måter:

  1. Gjennom nesen (orthonasal-lukt) også kalt for «La voie des parfumeurs»  (parfymeveien)
  2. Gjennom munnen,  bak i ganen og farynks (retronasal-lukt) også kalt for «La voie des gastronomes» (gastronomveien)

Professor Kjell Døving ved Universitet i Oslo forteller dette om luktesansen: ”Takket være nyere forskning er luktesansen ikke så mystisk som den var. Når vi lukter, føres luft som inneholder luktsubstanser opp i nesehulen. Det  aktiveres duftreseptroer i luktelappene like over det nasale hulrommet som sender informasjonen videre til luktnerven (hjernenerven).
Du kan lese mer om dette, ved å klikke her

I hvert fall, er det viktig å huske at man aldri skal forhaste seg med all nytelse i livet, og i vårt tilfelle alt som skjer rundt bordet. Ta deg tid til å tygge godt på maten, ikke bare for å fordøye den bedre, men også for å frigjøre duftene, og bruke din gastronomvei (retronasalvei). Det samme skjer med vinen: lukt godt på den først, ikke svelg med en gang, men lek med vinen inni munnen. Din nytelse og opplevelse vil bli mye større.

Santé og Skål!

 

 

Da en gigantisk sardin blokkerte havnen i Marseille …

Skrevet av Nicolas Mahé de Berdouaré

 

Kjære Vinvenn,

 

Det finnes en kjent historie, eller rettere sagt en legende i Frankrike, som forteller at i 1780 klarte en gigantisk sardin å blokkere hele den gamle havnen i Marseille  (le Vieux Port de Marseille). Når man vet at en sardin ikke blir større enn 19,5 cm på sitt største og at inngangen til Marseille Havn er på størrelse med Oslo Fjorden, kan man ikke ta denne historien seriøst. Men, det fikk meg til å tenke på at Marseille-folkene lever opp til sitt rykte med å overdrive alt til enhver tid! Kanskje kombinert med et overkonsum av den  lokale anisdrikken «Le Pastis».

Men denne legenden er basert på ekte fakta, og finnes i memoarene til Grev de Barras. En viktig mann som levde i Marseille i 1780-årene og han het Grev av Sartines. Han strandet 19. mai 1780, og blokkerte hele inngangen til Marseille Havn. Dette stoppet hele sjøtrafikken og førte til et stort raseri blant handelsmenn og kunder. Med tiden er le ”de Sartines” blitt ”la Sartines” og til slutt la Sardine (sardinen). Dette uttrykket er mye brukt i moderne tider for å beskrive en surrealistisk situasjon som egentlig ikke burde ha skjedd!

Jeg ønsker deg en fin helg

 

Høy på pære, Hyancinth «Bouquet» og vin til morsdagen

Skrevet av Nicolas Mahé de Berdouaré

Kjære Vinvenn,

Hver gang jeg hører ordet ”pære” kan jeg  ikke la være å tenke på en TV-serie noen år tilbake som jeg likte godt, ”Høy på pæra” (orig. Keeping Up Appearances) med Patricia Routledge i hovedrollen som den eksentriske snobben «Hyacinth Bucket». «Hyacinth Bucket» var en middelaldrende kvinne fra et ordinært middelklassestrøk som insisterte på at navnet skulle uttales «Bouquet». Hun var inkarnasjonen av en snobb, og gjorde alt for å klatre på den sosiale rangstigen. Hennes mål i livet var å imponere naboer, venner og medlemmer av overklassen, og gi inntrykk av at hun selv var både rik og fornem. Dessverre oppnådde hun aldri dette, fordi hennes arbeiderklasse slektninger, som hun skammet seg over, ofte dukket opp uventet og skapte pinlige situasjoner for Hyacinth.
Jeg synes at Hyacinth var, tross sine komplekser og problemer, en veldig sympatisk dame. Hun hadde nok likt å fortelle sine arbeiderklasse slektninger om en viktig og uunngåelig fase under en fin middag i England og Frankrike, og som har gitt et kjent uttrykk: ”entre la poire et le fromage” – direkte oversatt; ”mellom pære og ost”. Dette uttrykket kommer fra middelalderen der overklassen først spiste kjøtt (flere ulike typer) uten å drikke en dråpe (ikke vann en gang). Etter kjøttet kom pæren, den mest utbredte frukten i middelalderen, og det ble servert store mengder av forskjellige sorter. De ble brukt som en slags ”grønnsak” til kjøttet og de slukket tørsten med pæresaften. Vinen ble kun servert etter at middagsgjestene var gode og mette, og skulle passe til ostene. I nåtidens ”mellom pære og ost” fase blir det mer en slags pause under middagen, der man drikker vin uten å spise, og som fører til at man prater løst om diverse temaer, eller som vi liker å si på fransk, man hopper fra ”høne til esel” – ”sauter du coq à l’âne”.

Til slutt vil jeg komme med et godt tips etter en lang og tung middag: har du litt vin igjen i glasset ditt, skjær en pære i biter og tilsett en spiseskje med sukker. En (nesten) sunn og flott dessert som gir litt energi for livet etter maten.

Østers, vin og helse, og unik konsert med champagne på Tjuvholmen  i Oslo, lørdag 4. Februar 2017.

Kjære Vinvenn,

Østers er en av havets største delikatesser, og smaker svært godt! I tillegg er de veldig gunstig for helsen. Østers er faktisk naturlig rik på proteiner, og fattig på kalorier (bare 70 kcal/100 g). Østers inneholder masse mineraler som er viktig for mennesker; sink (6,5 mg / 100 g), jod (0,06 mg / 100 g), selen (0,06 mg / 100 g), mangan (1 mg / 100 g) og jern (5,8 mg / 100 g). I tillegg inneholder østers også kalk, magnesium, kalium, fluor og kobber.
Østers er naturlig rik på vitaminene E, B og D. Spiser man f.eks. østers med sitron får man også litt C-vitamin, men dette fører øyeblikkelig til destruksjon av E-vitaminen. En vitamin erstatter en annen vitamin, så det er ikke verre enn det.
Men sitron har en annen nyttig funksjon når det gjelder østersspising, og dette fikk meg til å huske en nesten glemt anekdote fra min barndom i Frankrike.

I Bordeaux, hvor jeg vokste opp, spiser man ofte og mye østers. Gjerne hver gang det er en anledning for det. I de fleste Bordeaux-familier blir det servert østers til alle høytider, familiesammenkomster eller rett og slett hver søndag. Alltid som forrett.
Østers skal være helt ferske, og er pr. definisjon typisk «kortreist mat». Hos oss kom østers fra distriktet Marennes-Oléron, som ligger nord for Bordeaux, eller Bassin d’Arcachon, som ligger litt lenger sør. Jeg synes at det beste man kan drikke til østers er mineralsk, frisk og tørr hvitvin, eller champagne. Overrask gjerne din kjære med østers. Det kan sjelden bli feil, da de fleste liker tilbehøret!

Siden min mor opprinnelig er fra Bergen fikk vi rikelig med besøk fra Norge i 70 og 80-årene. Det ble selvsagt servert det beste fra vår lokale gastronomi, og opptil gjentatte ganger østers. Jeg husker «fetter Per» som tøffet seg ved middagsbordet foran sin kone og to små døtre, om hvor flink og modig han var til å spise østers! De hadde en veldig spesiell konsistens, og i tillegg var de levende! Han svelget mange østers (man tygger aldri på dem), helt til min far bestemte seg for å vise han, og alle rundt bordet funksjonen til sitronen. Litt sitron på en østers skal avsløre om den er i live eller død. Det er faktisk veldig farlig å spise en død østers! Hvis den er spiselig (= i live) skal den trekke seg sammen pga sitron-syren. Demonstrasjonen til min far hadde tydeligvis gjort sterkt inntrykk på «fetter Per». Da det gikk opp for han at østers virkelig var levende, reiste han seg uanmeldt, gikk fra bordet uten et ord, og ble fraværende en god del av ettermiddagen.
Jeg kan ikke huske at det ble servert flere østers til våre norske gjester denne sommeren.

Det sies at kombinasjonen østers og champagne (gjerne extra-brut, dvs med ekstremt lite sukker) skal virke som en afrodisiakum. Jeg husker at min far hadde en veldig gammel tante, som hver gang hun fikk servert østers og champagne, lukket øynene, og hevdet at det luktet friskt sjøvann av østers. Hun plasserte deretter champagne-glasset sitt ved øret, og kunne høre bølgene i tillegg. Hvilke minner fra en annen epoke, som kom frem i hennes tanker fikk vi aldri vite. Hun smilte ihvertfall stort og pent hver gang.  Men dette er allerede en annen historie!

 

Min lille «Paris Christmas fairytail» 

Kjære Vinvenn,

Julen er en tid der følelsesladede minner kommer frem, og med litt champagne, som er min personlige tidsmaskin, kom jeg igjen til å tenke på en desembernatt i 1992  i Paris.  Jeg var den gangen en ung «sous-Lieutenant», med base i Alsace, i en bunker fra 1932, 143 meter under bakken. De kommende linjene er ikke ment som skryt, men som en slags selvopplevd julefortelling.

Dette er min lille «Paris Christmas fairytail» som jeg ofte har i mine tanker, når  jeg er ute en kald vinternatt. Alsace var på andre siden av kloden for en mann fra Bordeaux. Jeg hadde ikke så mange permisjoner og reisen hjem tok nesten en hel dag med tog. Jeg satt i full offiser-uniform på en benk på Gare Montparnasse i Paris, og ventet på et natt-tog til Bordeaux. Det var iskaldt, og jeg tror ikke at det er så mye som trekker mer enn en togstasjon om vinteren.  En annen ting jeg kan konkludere med, er at alle togstasjoner i hele verden tiltrekker seg alle triste skjebner hver by har å by på.
Det var derfor ikke så rart at en uteligger plutselig sto foran meg. Det som var litt spesielt var at han ga meg en veldig «fin» militær honnør. Jeg var litt sjenert, og satt taus på benken, og håpet at toget skulle komme snart. Han begynte å prate til meg med intensiteten til et maskingevær og konkluderte alle sine setninger med «mon Lieutenant».  Jeg kunne ikke se han rett i øynene, så jeg kikket hele tiden på føttene hans. Denne mannen gikk kun i grå hullete ullsokker, denne kalde vinternatten. Han dro ut et papir fra lommen og viste det til meg.  det  var hans siste stolthet som menneske, et bevis på at han har utført noe i livet, og har eksistert; det var hans militær-papirer som krigsveteran. Jeg så på han, denne gangen rett i øynene og ba han å sette seg ved siden av meg og fra det magiske øyeblikket, gikk alt uten ord.

Jeg fant mine nye slitesterke svarte ullsokker i militærsekken som han tok på seg med en gang. Nesten automatisk begynte jeg å knyte av min venstre sko som jeg ga til ham, og deretter min høyre sko. De passet godt på han.

Han betraktet dem sittende og plutselig sto han foran meg igjen med haken opp, «stolt som en hane» som vi sier i det franske militæret, og ga meg honnør. Det var min tur til å stå opp denne gangen og vise han litt respekt. Jeg responderte til han på samme måte. Han med mine nypussede sko, og jeg i mine svarte ullsokker. Vi sto foran hverandre en lang stund før jeg måtte ta toget til Bordeaux, i full offiser uniform, men uten sko.
20 år senere vet jeg fortsatt ikke hvem av oss som ble mest glad eller rørt denne natten.

GODT NYTTÅR!

Fra Grav(es) til Paradis

Kjære Vinvenn,

Denne uken vil jeg gjerne fortelle deg historien min, om hvorfor og hvordan jeg ble vinhandler:

Jeg  er født i Bordeaux området, og ble så å si  «sendt rett  i graven»  eller rettere sagt til  Graves-distriktet, som det heter  på fransk, hvor jeg vokste opp. Alle har ulike startpunkt i livet, og min norske bestemor ble født i Paradis i Bergen. Det er visse ting som er ganske ironiske her i livet, og i familien min blir menn født uten hår, og dør uten hår. På samme måte som de blir født i Graves, og avslutter sitt jordiske opphold i graven. Graves blir en «mellomstasjon» med ønske om et paradis «der vinen renner i strie strømmer» i følge alle monoteiske religioner.

Jeg hadde en fin oppvekst, selv om det ikke alltid er like lett å komme fra et av verdens beste vindistrikter, og ha mange vinhandlere i familien. Hvor ofte ble jeg ikke fortalt at jeg var heldig og privilegert som ble født i Médoc, på den riktige siden av elven…Alt jeg likte var konsentrert i et glass: kulturarv og kunst, glede og gode stunder. Veien til det gode livet åpnet seg for meg, rett og slett! Alle vet at det er vanskelig å finne sin egen vei i livet, men for meg ble det en selvfølge. Jeg gikk i fotsporene til min bestefar, som var vinhandler (Marchand de Vins), og  lærte nesten med en gang at denne veien var uendelig lang,  man skulle aldri bli utlært, men hadde alltid noe nytt å lære. [4]Da lærte jeg veldig tidlig den flotte teorien om et halvfult glass! Har du aldri hørt om det, kan du lese den HER En dag kom jeg sjøveien til Norge, mitt »nye vinland» som mine norske forfedre gjorde i sin tid. Det var en fantastisk følelse å komme til Norge. Det var som å komme til en «Vinøs Ground Zero», der alt i vinbransjen skulle bygges opp. Det var knapt  50 vintyper på vinmonopolet, men en voksende interesse for vin. For en fabelaktig vei fra 1995 til 2016. Norge har nå over 20.000 forskjellige vintyper, og verdens desidert beste vinliste (Bestillingsutvalget). Men veien de siste 20 årene, har ikke bare vært en enkel «dans på druer»…
Klisjéer er mange og ikke lett å komme seg unna.
Det var også mange selverklærte» besservissere» som kunne settes i 2 distinkte kategorier: etikettdrikkere og korksniffere.Men for å lykkes i vinbransjen må man aldri gå  mot sin natur og sin personlighet. Man må bevare sin nysgjerrighet, ydmykhet, integritet og vennlighet. Man må jobbe strukturert med sin hukommelse (og ikke glemme å spytte en gang i blant). Det er også viktig å være presis med sitt ordbruk!

Mange kjenner til min bestilling av flybilletter over telefonen i 1995, til Bordeaux. Til min store overraskelse mottok jeg flybilletter fra Oslo-Bodø-Oslo …Bordeaux-Bodø, nesten det samme, men ikke helt allikevel! Trykk gjerne HER for å lese om de norske som trodde de var på vei til  Rhodos i Hellas, men som havnet et annet sted…24 år har gått siden jeg begynte i vinbransjen og livet mitt er fremdeles et flott eventyr med nye viner, fantastiske produsenter og nye prosjekter (9 wine wine) – klikk på linken.

Jeg hadde kanskje ikke valgt den samme veien igjen (så tungt var det) men jeg hadde allikevel ikke drevet med noe annet.

Hvilken vin skal du servere til julematen? Klikk her og les mer

Om lagring av vin!

Om lagring av vin!

Ukens vintips: Denne uken fra boken «Drømmer du nok»


Kjære vinvenn,

Gjennom årene har jeg blitt spurt mange ganger hvordan vin skal lagres best mulig, og hvor lenge tåler en flaske med edle draper å bli lagret.
For å være en god vinkjenner må du være flink til å lytte på andre, være innstilt på å lære hele tiden, vise ydmykhet og interesse, og være i stand til å tilpasse deg. For 20 år siden spurte en kursdeltaker hvor lenge flasken vi holdte på å smake kunne lagres. Jeg liker å tenke meg om litt før jeg svarer nøye på slike spørsmål, og før jeg fikk tid til å svare (var i tvil om jeg skulle svare 2 eller 3 år), spurte den samme person: «Kan den lagres over helgen?». Jeg ble stående litt stille og tenkte at, «ja, alt er egentlig et spørsmål om tilpasning».

Uavhengig av tiden, er det også veldig viktig å oppbevare flaskene på best mulig måte:

  • Vinkjelleren/lagringsrommet skal være kjølig (8–13 grader er ideelt) og ikke ha for store temperatursvingninger. Lagring ved romtemperatur gikk for å være greit før i tiden – i hvert fall i den kjølige årstid – men den gangen var det heller ikke mer enn 16 grader i husene. Ikke sats på vinreol i stuen eller på kjøkkenet, det er for varmt. Husk at varm luft alltid stiger opp (fra panelovner, stearinlys, matlaging ved komfyren, osv.) Har du ikke en kjølig og mørk kjeller eller bod du kan bruke, legg vinen mørkt i det kaldeste rommet du har.

  • Flaskene skal lagres på et rom som ikke er for fuktig, men ikke knusktørt heller. En vinkjeller bør ha en luftfuktighet på ca. 60–70 prosent (med andre ord alltid over 50 og under 80 prosent!). Korken blir tørr med en luftfuktighet på under 50 prosent. Det er også veldig viktig å ha en god ventilasjon. I et altfor tørt og innelukket rom kan det danne seg lukter som kan overføres til vinen.

  •  Et rom uten sterk lukt (maling, oster og liknende) siden vinen alltid trekker til seg sterke lukter. I 1990- årene slet mange produsenter i vindistriktet St. Emilion og de såkalte ”satellittdistriktene” (som omkranser St. Emilion) med et problem: Flaskevinen var i stor grad ødelagt (stort sett oksidert) – den hadde vært i kontakt med luft, noe som forårsaket en kjemisk ødeleggelse av vinen og ga den en svak lukt av ”gammelt og skittent fat”. Dette er en type problem som man ofte finner hos dårlige og ”slappe” produsenter som ikke respekterer alle nødvendige hygieniske regler under vinprosessen. Så var ikke tilfellet her. Etter hvert fant man ut at det var malingen som ble brukt til å male vinkjellerens murvegger, som var årsaken til problemet. Lukten og flyktige elementer fra malingen hadde forårsaket en god del uønskede kjemiske reaksjoner i tønnene slik at vinen til slutt ble helt ødelagt. Tilsvarende kan faktisk skje også gjennom flaskekorker – helt tette er de som kjent ikke.

  • Flaskene skal ligge stille og ikke berøres eller flyttes for ofte (egentlig aldri bortsatt fra den spesielle dagen den blir servert). Man skal ikke gå ned i kjelleren for å berøre flaskene hver gang det er vininteresserte gjester på besøk, for å vise frem siste innkjøp eller de aller største juveler i samlingen, selv om det er fristende! Flaskene skal ligge slik at væsken alltid er i kontakt med korken (for å holde den fuktig, så den ikke slipper inn luft som skaper uønsket oksidering) og at naturen og tiden kan få setter sine deilige spor i og på flasken.

  • Flaskene skal lagres i et mørkt rom, og styr unna neonbelysning – den er svært skadelig for vin. Igjen: Unngå vinreol i stua eller lagring rett over ovnen eller kjøleskapet på kjøkkenet,  det er også for lyst. Selv en kortere periode i lys kan forringe kvaliteten. Vinen blir fort ødelagt!

  • Lagringsrommet bør være mest mulig fritt for vibrasjoner (fra gate, høy musikk, tregulv som gynger når du går). Unngå vibrasjoner så langt det lar seg gjøre, og la vinen hvile noen dager etter transport. Har du kjøpt en nobel vin på polet, bør du altså ideelt sett ikke drikke den de første dagene. Planlegg gjerne dine vininnkjøp til en ”sosial anledning” deretter.

  • Det er en fordel hvis gulvet består av jord eller sand, mens betong ikke er særlig bra for fuktigheten, betong gir ofte tørr luft. En del vinkjennere dekker følgelig betonggulvet sitt med et tynt lag av grus og fukter det ved å dusje litt vann på det en gang i uken.

  • Det er en stor fordel å installere en  vinkjeller i det kaldeste rommet i huset, gjerne et nordvendt rom. Unngå rom med varmt gulv eller varmtvannsrør gjennom.

  • Man skal isolere døren til vinkjellere svært godt.

  • Etter et vinkjøp, pakk ut og kast (til gjenvinning) alle kartonger og annen emballasje med én gang. Ingenting er verre en våt og råtnet papp. Når det gjelder trekasser, skal du åpne hver kasse i toppen og ikke stable dem oppå hverandre – så det slippes til luft. Flaskene trenger faktisk å puste, som oss mennesker!
nicolas-tegning-uke-43-farger-9-wine-wine