Les min nye bok!

Skål og velkommen

Velkommen til dette overflødighetshornet av en vinbok! Her bys du på mengder av herlig og interessant vinrelatert kunnskap i et variert mangfold, med alt fra tips og råd om vin, vinsmaking og -lagring til helseaspekter ved vindrikking og funfacts om hvorfor vi for eksempel blir så boblende glade av bobler, men også mange morsomme og pussige episoder, anekdoter, observasjoner og refleksjoner.

De er alle ført i pennen av en av norsk vinbransjes desiderte veteraner, grunnleggeren av det anerkjente vinimport-firmaet Vinhuset NoFra AS og fast meddommer i verdens største årlige vinkonkurranse. Vi snakker selvsagt om det fransk-norske overskuddsfenomenet Nicolas Mahé de Berdouaré, oppvokst i Bordeaux – et av verdens mest anerkjente vindistrikter – med fransk far og norsk mor, og nå lykkelig bosatt i Norge sammen med sin norske kone og deres tre barn. Dette er mannen som startet landets første vinbar (på Majorstuen i Oslo) og som utviklet og lanserte mottoet «Drikk oftere, mindre og bedre!», og som jaggu har lykkes i å få mange nordmenn til å gjøre akkurat det!

Boka er rikt illustrert, både med forfatterens egne, humoristiske og underfundige tegninger, samt historiske tegninger, fotografier og plakater.

Med sin frie og fabulerende form er boka både lettlest, informativ og tankevekkende – og ikke minst humoristisk og livsbejaende. Det at kapitlene er selvstendige og avsluttet, men likevel ordnet tematisk, gjør at du like godt kan lese den fra A til Å som å lese kapitlene i tilfeldig rekkefølge.

Med andre ord: Denne boka er perfekt for vin- og kunnskapstørste drueelskere av alle kalibere, en vindunderlig gave til deg selv – eller til dem som «har alt».

En liten smakebit av boken får du ved å klikke her!

A votre santé!


 

Bokanmeldeser

Her kan du lese hva pressen skriver om min bøker.


TELEMARKSAVISA
24. november 2018
Vin, det er livet!
«Alle tiders vinbok»


Det gode vinliv med Anne Fredrikstad:

«Vindunderlig! Hummer og kanari fra vinverden»

Lidenskap for vin og ønske om at flere skal nyte det, har også den fransk-norske vinhandleren Nicolas Mahé de Berdouaré. Hans nye bok «Vindunderlig» er rikt illustrert med artige sitater og tegninger …

Les hele anmeldelsen her


Helleskitchen

Bøkene som bør ligge under juletreet i år

Neste bok er “Vindunderlig! Hummer og kanari fra vinverdenen” av Nicolas Mahé de Berduaré.
Nicolas kommer fra Bordeaux og driver vinimportfirma. Han har tidligere gitt ut to andre bøker om vin …

Les hele anmeldelsen her


Franskmannen og vinhandler Nicolas Mahé de Berdouaré er ute med sine tredje bok.
Vindunderlig! er en fornøyelig bok som er full av kjærlighet til vinen.
Dette er en bok som man ikke behøver å lese kronologisk fra første til siste side …

Les hele anmeldelsen her


Godt Drikke er en vin, mat og øl-blogg.

Det er snart julaften og her er noen tips på julegaver til de voksne.
Gaver til rødvinselskeren.

Les mer her


Den perfekte julegaven

Den perfekte julegaven til alle som vil lære om aromaene i vin. Bestill enkelt fra vår nettbutikk i dag!


Lær å lukte
(om snusfornuft og nesetrening)
Har du noen gang tenkt på hvordan livet hadde vært uten å ha luktesans?
Tenk over gleden og nytelsen vi har ved å kunne kjenne duften av nybakt brød, sommerregn på varm asfalt, nykvernet kaffe, fuktig skogbunn, nyklippet gress – og selvfølgelig – bouqueten av en moden, rik rødvin … ahh!

Selv hadde jeg som vinhandler naturlig nok vært hjelpeløs (sågar arbeidsløs) uten min luktesans; jeg lever tross alt av å kunne vurdere og avgjøre hvilke viner som er verdt å satse på, og av å holde vinopplevelsesforedrag. (Jeg har sluttet å kalle det vinsmakingsforedrag, fordi smaking kun representerer én av vinopplevelsens tre dimensjoner: øye-, lukt- og smaks-opplevelsen.)

Nesetrening
Enten man jobber i vinbransjen eller «bare» er vinentusiast, er det selvsagt en fordel å ha en velfungerende nese. Vi mennesker kan faktisk skille mellom og huske cirka 7000 forskjellige dufter. Du vil ha mye igjen for å lære deg å stole på din nese og øvrige smaksorganer og ikke la deg blende av vinflaskens navn eller renommé og ende opp som «etikett-drikker» (svært mange drikker og «bedømmer» dessverre en vin ut ifra det de leser på etiketten). Synes du det er vanskelig å kjenne forskjell på de ulike vinduftene? Jeg har gode nyheter: Du kan trene opp nesen og luktesansen! Og belønningen ved å fokusere mer på duften er som nevnt at du får mye mer vinopplevelse igjen for pengene dine…
Klikk her for å lese mer


Smarte luktetreningssett:

Det var i 1981 at Jean Lenoir utarbeidet den første utgaven av aromasettet Le Nez du Vin, som en kombinasjon av aromaer og detaljerte beskrivelser av disse. Hver enkelt aroma er et resultat av dyptgående analyser for å fremskaffe nøyaktig den riktige aromaen. Aromaene er designet for å vare meget lenge.

Klikk her for å komme rett til vår nettbutikk,  og gjør julehandelen enkel.
Vi tilbyr både aromasettene og våre 2 bøker, levert i posten.

Klassifikasjonen av Bordeauxviner

I september 1855 ble château Cantemerle lagt til i listen (historien sier enten at de ble glemt av klassifikasjonsansvarlige eller de selv glemte å sende vareprøver til instansene).Den eneste endringen som er foretatt i det senere tiden i denne klassifikasjonen, er opprykkingen av Château Mouton-Rothschild fra 2. Cru til 1. Cru i 1973.

Årgangstabeller

Médoc

Médoc klassifikasjonen fra 1855

Premiers eller 1. Crus (5 slott)

  1. Château Lafite-Rothschild, Commune de Pauillac, Haut-Médoc (tidligere Château de la Fite, Laffite, Lafitte)
  2. Château Latour, Commune de Pauillac, Haut-Médoc (tidligere La Tour de Segur)
  3. Château Margaux, Commune de Margaux (tidligere Château Margau)
  4. Château Haut-Brion, Commune de Pessac, Graves (tidligere Château Hautbrion, Houtbrion, Ho-Bryan, Obryan, Ho Bryen)Det eneste slottet i Graves (ikke i Médoc), og derfor det eneste slottet på listen som får lov til å selge tørr hvitvin under det samme navnet som den røde.
  5. Château Mouton Rothschild, Commune de Pauillac, Haut-Médoc (opprykket fra 2. cru i 1973) (tidligere Château Branne-Mouton)

2. Crus, Deuxièmes Crus (14 slott)

  1. Château Rauzan-Ségla, Margaux
  2. Château Rauzan-Gassies, Margaux
  3. Château Léoville-Las Cases, St.-Julien
  4. Château Léoville-Poyferré, St.-Julien
  5. Château Léoville Barton, St.-Julien
  6. Château Durfort-Vivens, Margaux
  7. Château Gruaud-Larose, St.-Julien
  8. Château Lascombes, Margaux
  9. Château Brane-Cantenac, Cantenac-Margaux (Margaux)
  10. Château Pichon Longueville Baron, Pauillac (commonly known as Pichon Baron)
  11. Château Pichon Longueville Comtesse de Lalande, Pauillac (kjent som Pichon Lalande eller Pichon Comtesse)
  12. Château Ducru-Beaucaillou, St.-Julien
  13. Château Cos d’Estournel, St.-Estèphe
  14. Château Montrose, St.-Estèphe

3. Crus, Troisièmes Crus (14 slott)

  1. Château Kirwan, Cantenac-Margaux (Margaux)
  2. Château d’Issan, Cantenac-Margaux (Margaux)
  3. Château Lagrange, St.-Julien
  4. Château Langoa Barton, St.-Julien
  5. Château Giscours, Labarde-Margaux (Margaux)
  6. Château Malescot St. Exupéry, Margaux
  7. Château Cantenac-Brown, Cantenac-Margaux (Margaux)
  8. Château Boyd-Cantenac, Margaux
  9. Château Palmer, Cantenac-Margaux (Margaux)
  10. Château La Lagune, Ludon (Haut-Medoc)
  11. Château Desmirail, Margaux
  12. Château Calon-Ségur, St.-Estèphe
  13. Château Ferrière, Margaux
  14. Château Marquis d’Alesme Becker, Margaux

4. Crus, Quatrièmes Crus (10 slott)

  1. Château Saint-Pierre, St.-Julien (tidligere Serançan, delt til Saint-Pierre-Bontemps og Saint-Pierre-Sevaistre)
  2. Château Talbot, St.-Julien
  3. Château Branaire-Ducru, St.-Julien
  4. Château Duhart-Milon-Rothschild, Pauillac
  5. Château Pouget, Cantenac-Margaux (Margaux)
  6. Château La Tour Carnet, St.-Laurent (Haut-Médoc)
  7. Château Lafon-Rochet, St.-Estèphe
  8. Château Beychevelle, St.-Julien
  9. Château Prieuré-Lichine, Cantenac-Margaux (Margaux) (tidligere Château La Prieuré, Prieuré-Cantenac)
  10. Château Marquis de Terme, Margaux

5. Crus, Cinquièmes Crus (18 slott)

  1. Château Pontet-Canet, Pauillac
  2. Château Batailley, Pauillac
  3. Château Haut-Batailley, Pauillac
  4. Château Haut-Bages-Libéral, Pauillac
  5. Château Grand-Puy-Lacoste, Pauillac
  6. Château Grand-Puy-Ducasse, Pauillac
  7. Château Lynch-Bages, Pauillac
  8. Château Lynch-Moussas, Pauillac
  9. Château Dauzac, Labarde (Margaux)
  10. Château d’Armailhac, Pauillac (tidligere Château Mouton-d’Armailhacq, Mouton-du-Baron Philippe)
  11. Château du Tertre, Arsac (Margaux)
  12. Château Pédesclaux, Pauillac
  13. Château Belgrave, St.-Laurent (Haut-Médoc)
  14. Château de Camensac, St.-Laurent (Haut-Médoc)
  15. Château Cos Labory, St.-Estèphe
  16. Château Clerc-Milon, Pauillac
  17. Château Croizet Bages, Pauillac
  18. Château Cantemerle, Macau (Haut-Médoc)

Sauternes og Barsac (27 slott)

Barsac Châteaux kan kalle seg Barsac eller Sauternes.
1. Cru, Premier Cru Supérieur (1 slott)

  1. Château d’Yquem, Sauternes

Crus, Premiers Crus  (11 slott)

  1. Château La Tour Blanche, Bommes (Sauternes)
  2. Château Lafaurie-Peyraguey, Bommes (Sauternes)
  3. Château Clos Haut-Peyraguey, Bommes (Sauternes)
  4. Château de Rayne-Vigneau, Bommes (Sauternes)
  5. Château Suduiraut, Preignac (Sauternes)
  6. Château Coutet, Barsac
  7. Château Climens, Barsac
  8. Château Guiraud, Sauternes
  9. Château Rieussec, Fargues (Sauternes)
  10. Château Rabaud-Promis, Bommes (Sauternes)
  11. Château Sigalas-Rabaud, Bommes (Sauternes)

7. Crus, Deuxièmes Crus (15 slott)

  1. Château de Myrat, Barsac
  2. Château Doisy Daëne, Barsac
  3. Château Doisy-Dubroca, Barsac
  4. Château Doisy-Védrines, Barsac
  5. Château d’Arche, Sauternes
  6. Château Filhot, Sauternes
  7. Château Broustet Barsac
  8. Château Nairac, Barsac
  9. Château Caillou, Barsac
  10. Château Suau, Barsac
  11. Château de Malle, Preignac (Sauternes)
  12. Château Romer, Fargues (Sauternes)
  13. Château Romer du Hayot, Fargues (Sauternes)
  14. Château Lamothe, Sauternes
  15. Château Lamothe-Guignard, Sauternes

Årgangstabell

Kontakt meg

Hver eneste flaske er et resultat av samspillet mellom klima, jordsmonn og vinbondens tekniske og kunstneriske evner til å foredle råstoffene til en flaske vin, som med stolthet settes på et dekket bord. Vinens oppgave er å løfte måltidet, utfylle det og gjøre det til en bedre sanse- og sosial opplevelse.

Jeg er født i Bordeaux, i en familie med sterke tradisjoner i vinbransjen. Vårt familietre stammer tilbake til år 421 e.K., og fra denne tiden er vår families slagord følgende: ”En bretoner forråder aldri”. Noen historiske innføringslinjer for å komme til vin. En god del av min familie (meg selv inkludert) var/er négociants (vinhandlere) i Bordeaux.
En “négociant” må alltid ta hensyn til universelle og tidløse verdier. En vinhandler kan aldri forråde sine kunder. Derfor leter jeg etter ærlige viner som representerer det beste fra sitt distrikt. Vinens personlighet bærer preg av det lokale jordsmonnet, klimaet og druene. De beste produsentene klarer å kombinere tradisjoner, moderne teknikk og ydmykhet.

Mitt motto er: “Drikk oftere, mindre og bedre.” Med det i tankene reiser jeg fra produsent til produsent for å finne de beste vinene som faller i smak hos deg som vinnyter.
Dette er min arv og min lidenskap, som jeg med stolthet fører videre. Det er en glede å kunne dele min kunnskap og min vin- og kanskje vinfilosofi med deg!”

Har du noe på hjertet, eller er det noe du lurer på vedrørende vin, mat og reiser?
Jeg kan hjelpe deg.

Ta kontakt med meg på nicolas@vinhusetnofra.no

Munnvurdering

munnvurdering med Nicolas

Jeg har lagt merke til at uansett hvor i verden jeg befinner meg, er dette den mest populære etappen under hele vinvurderings-prosessen. De etterlengtede smaksnyanser skal nå omsider få bevege seg fritt i din munn: Koble din hjerne til dine smaksløker og la dem snakke sammen!

I oktober 2006 satt jeg i et fly på vei til Vadsø og den snart verdenskjente Kongekrabbefestivalen. I Widerøe-bladet fant jeg en artikkel av Elizabeth S. Lingjærde om smakssamleren Carlo Petrini (gründeren av ”Slow Food-bevegelsen”). Hun skrev blant annet følgende: ”Slike (gode) produkter preger ofte et helt samfunn. For hva skulle Sogn vært uten seterbygder med geitehold, Sunnmøre uten sildefisket, Kristiansund uten skreifisket og Sørøya uten hjellene med tørrfisk i havkanten? En verden av forskjell. Akkurat som smaken.

”Ta små slurker av vin i munnen, og ikke svelg alt med én gang. Trekk luft inn i munnen gjennom vinen slik at det høres ut som regelrett slurping (for det er det det handler om!) Og det er vel særlig denne slurpingen som setter oss vinfolk i et eget lys, spesielt foran et publikum bestående av nybegynnere. Det skal innrømmes; vi ser veldig, veldig dumme ut, med leppene snurpet sammen til et lite hull, konkave kinn (grunnet undertrykket), øynene som beveger seg i alle retninger mens de søker et bilder i vår opplevelses- og minneverden og samtidig prøver å uttrykke alt munnen ikke er i stand til å si lenger. Men det er svært viktig, og faktisk uunngåelig dersom målet er å vurdere en vin best mulig!
Behold vinen i munnen ti–tolv sekunder; det er det optimale for å kunne utføre en best mulig analyse.

Du oppnår lettest en god vurdering ved å dele den opp i fire faser:
Begynnelsen – eller ”munnens førsteinntrykk” (Attaque en bouche på fransk) som avslører de første smaksnyanser. Her bedømmer du vinens sødme, rundhet, og fylde.

Munnens andreinntrykk (Milieu de bouche) Under denne etappen avslører du garvestoffer, konsistens, fylde (konsentrasjon), smaken og dens (forhåpentligvis) mange nyanser.

Ettersmaken i munnen (Arrière-bouche) Her vurderer du ditt totalinntrykk av vinens aromaer og smaker, dens alkoholinnhold og balanse mellom sødme, syrlighet og bitterhet.

Varighet eller lengde i munnen (Longueur en bouche) Dette oppgis på vinfagspråket i caudalies. Men du kan like gjerne si sekunder, det er nøyaktig det samme. De beste viner har en totalinntrykkvarighet på opptil elleve caudalies (sekunder).
Vurderingen i munnen er den mest avgjørende av alle etapper under en vinsmaking.
Den avslører så mye, og folk flest har som nevnt de fleste svarene bokstavelig talt på tungen, men de forblir dessverre der for manges vedkommende. Følgende fakta gjør det lettere for deg å bringe smaksløkenes registreringer videre:

tungenTunge fakta:
Tungen er delt i fire smaksområder som registrerer hver sin hovedsmak:

Sødme registreres lengst fram i munnen på tungespissen. Sødme i vin stammer selvsagt fra sukker, men også fra alkohol (gjærsoppene spiser sukker for å danne alkohol).

Surhet eller syrlighet oppfattes lengst bak på sidene av tungen – la tungen leke med vinen, og du vil merke dette tydelig i etterkant (syrligheten gjenkjenner du fra for eksempel første gang du satte tennene i et Granny Smith-eple). Samme effekten opplever du med sitrusfrukter i hvitvin og unge røde og mørke bær eller frukt som solbær, bjørnebær, kirsebær, plommer, rips …)

Salt kjenner vi fremst og ytterst på sidene av tungen, men forekommer ganske sjelden i vin, bortsatt fra i spansk jeres og sherry.

Bitterhet registrerer vi bak på tungeryggen – i vin er det garvestoffene som forårsaker denne følelsen; i unge viner med såkalte ”aggressive og umodne garvestoffer” kan følelsen beskrives som uttørring av munnhulen, og sterk, bitter ettersmak. Lagring av vin (som tåler det – ikke alle viner er skapt til å lagres) hjelper å integrere disse garvestoffene i vinen og få en mer avbalansert følelse.

Fra min bok «Drømmer du nok?»
Les mer om emne i min bok «drømmer du nok?
Som du kan bestille med å klikke deg HER

Øyevurdering

se_på_vin.jpg

Du begynner med å skjenke litt vin i glasset (ca. en tredjedel av glasset) og vurdere den mot dagslys eller et hvitt underlag.

Jeg liker å tenke på vin som ”poesi i flytende form”. Klarer du å fange selve poesien i fargen og dens mange nyanser?

Alle de visuelle referansene du trenger for å beskrive en vin, finnes rundt deg, i naturen. Lukk øynene og prøv å forestille deg havet sett fra en flymaskin og dets fascinerende og glitrende nyanser fra lysegrønt til dypblått. Denne måte å oppleve ulike dybder på kan du hente fram når du skal beskrive din opplevelse av ulike viners dybde. Og når det gjelder fargenyanser: Prøv å forestille deg turer du har hatt på fjellet eller i skogen, kanskje i ulike sesonger og på forskjellige steder i Norge, eller i utlandet, og du kan se for deg de friske og livlige fargene i den nyfødte naturen om våren, mer fulle, frodige nyanser om sommeren, og de mer utviklede, mangfoldige og etter hvert mer nedtonede farger og nyanser om høsten.

Som tidligere nevnt gjelder det å huske godt og bruke sin hukommelse som en kommode med et uendelig antall skuffer der man plasserer sine minner, inntrykk og følelser, etter sitt eget, personlige system. Akkurat på samme måte som når folk betrakter et maleri; alle opplever det forskjellig, man liker det på litt forskjellig måte, og de som kanskje misliker bildet, misliker det også på sin personlige måte.

Du kan observere mye i en vins farge: Først selve ”hjertet i vinen” (le coeur du vin på fransk) – punktet som befinner seg i vinens midte, altså i senter av det fylte glasset – og deretter kantene. Med litt erfaring vil du kunne vurdere glans, klarhet, refleksjon, dybde, konsentrasjon og alle nyanser som kommer fram. Vinen er delikat og full av nyanser. Kanskje ser du ikke de samme nyanser som andre, men la vinen ”prate” til deg. Er fargen tett helt til kanten av glasset, eller lysner den gradvis?

Jeg hørte en gang et radioprogram om Sigmund Freud, laget av en kvinne som i sin tid hadde vært pasient hos ham – en av hans yngste. Kvinnen fortalte at Freud hadde som teknikk å se sine pasienter rett i øynene på en så intens og varm måte at han klarte å få dem til å føle at de fantes – at de virkelig eksisterte: ”Han ga dem livet.” Jeg mener på ingen måte at man skal psykoanalysere en vin, men om man ser på den og skjønner at den finnes og har mye mer å fortelle oss enn bare hvordan den smaker, har vi kommet et godt stykke på vei til ”forståelse” av en vin; vi kan observere dens historie og bakgrunn, opprinnelse, alder, slekt og mye mer.

Men hvordan skal man kunne analysere en vin med øyet? Dette er en spennende prosess som begynner med la robe du vin – vinens kjole! (Som du kanskje allerede har skjønt, har jeg også ambisjoner om – i løpet av disse få sidene – å få deg til å bli flytende i fransk vinspråk!

Fra min bok «Drømmer du nok?

Les mer om dette emne i min bok «drømmer du nok?

Som du kan bestille med å klikke deg HER 
(DA KOMMER DU TIL BESTILLINGSKJEMA)

Nesevurdering

Nesen er vinsmakerens viktigste organ!

AROMAER:

La din hukommelse snakke! Hjernens luktopplevelsesceller ligger nemlig ved tinninglappen, som er hjernens hukommelsessenter.

Det er viktig å friske opp sin hukommelse regelmessig. I desember 2006 foretok jeg en kjøretur på over 5000 kilometer for å treffe alle mine leverandører i Frankrike og for å kunne se vindistriktene ”puste”. Jeg kjørte gjennom øde vinterjorder, i kraftig tåke og regn i Burgund – i blek vintersol på åkrene i Champagne. Fra Beaunes til Apt en Provence ble jeg nesten beruset av å lese det ene (for meg i hvert fall) magiske veiskiltet etter det andre: Gigondas, Châteauneuf-du-Pape, Vinsobres, Côtes Rôties … Rhône-dalen er full av dem.

NesevurderingFinn aromaene
Jeg stoppet regelmessig langs veien for å vandre mellom vinrankene og for å lukte og føle naturen. Jeg liker å gå på ujevne veier, med kalk, leire, rød jord, sand, store steiner eller grus som setter seg fast under skoene. Jeg liker å kjenne på vinstokkene og stryke på bladene. Jeg henter en stor indre ro og styrke av å stå der – ganske stille – og se meg rundt, av å leke en kort stund at jeg er en vinplante og i total symbiose med naturen. Da kan jeg virkelig føle kveldsvinden eller morgensolen på mitt ansikt. Et lett regn dusjer kanskje langs kinnene mine og legger seg, som ørsmå dråper på en drueklase. Jeg liker å sitte på toppen av en ås i Provence og ta inn synet av det storslåtte landskapet; jeg føler meg både stor og liten på samme tid. Jeg føler at jeg lever og at mitt liv har en stor mening. Jeg er vekket til live av kraftige vinder, le Mistral eller la Tramontagne (lokale vinder i Provence og langs Middelhavet) som rusker i håret og kroppen min.

Det er en klar fordel å kjenne et distrikt godt for bedre å kunne forstå og analysere viner derfra. Ikke bare som geolog, tekniker eller ingeniør, men mer som et menneske som prøver å lytte til og forstå naturen og dens lokale varianter og særpreg.

Jeg liker å snakke med lokalbefolkningen under mine reiser, og ikke bare med dem som produserer vin. Høre hva lokale folk synes, hva de mener, hva de har lært og hva de vet og ønsker å dele med meg. Ja, jeg vil nesten påstå at for å være en vinekspert må man besitte en stor grad av emosjonell intelligens (EQ), være en god menneskekjenner og fortrinnsvis jobbe som en antropolog.

Vins tilblivelse er mye som et menneskes oppvekst fra barn til voksen; innflytelse fra oppvekstvilkår i forma av miljø og behandling er like viktig som arvestoffene. Kjenner du en vins oppvekstvilkår, kan du lettere danne deg et brukbart bilde av hvordan vinen kan bli som voksen.

Hvis du noen gang skulle unne deg å reise til Frankrike og besøke et vindistrikt eller to, ta gjerne kontakt med folkene der. Det er både velgjørende og viktig å gjøre dette før man går i timevis i en kjeller for å lukte og smake på vin – og ute i distriktene er folk veldig vennlige og gjestfrie. Et språktips: Noen steder kan det være lurt at du innledningsvis prøver å snakke til” de innfødte” på fransk, selv om du – som de fleste nordmenn – behersker engelsk mye bedre. Mange godt voksne franskmenn har nemlig enda en viss motvilje mot engelsk siden krigen (ikke spør meg hvilken; franskmenn har jevnlig hatt kriger og feider med engelskmennene gjennom de siste tusen år), men selv de kan plapre hyggelig i vei på gebrokkent engelsk dersom du i hvert fall har prøvd å møte dem på deres eget morsmål. Tenk bare selv på hvor sjarmert du blir dersom en utlending prøver å snakke til deg på norsk, samme hvor elendig og hjelpeløst det lyder.

Et ”repetisjonstips”: Det er stadig viktig å huske på at vin er først og fremst et naturprodukt!
Jeg liker også å plukke med meg steiner fra vindistriktene jeg besøker. Steinene legger jeg i samlingen min på pulten min på kontoret (jeg trenger snart en større pult). Når jeg senere tar dem fram og kjenner på dem, får de meg til å tenke på det distriktet, i ekstra klare bilder. (Takket være denne samlevanen ble jeg for øvrig for ikke lenge siden beskrevet som en slags ”Espen Askeladd” av en vinjournalist.)

Vitenskapsfolk har lenge vært usikre på hva som egentlig skjer når vi lukter noe.
Men forskerne har i hvert fall slått fast at oppfattelsen av lukt er en prosess som alltid går i fire faser:

  • Jeg lukter
  • Jeg analyserer
  • Jeg husker
  • Jeg føler

Professor Kjell Døving ved Universitet i Oslo forteller dette om vår luktesans: ”Takket være nyere forskning er luktesansen ikke så mystisk som den var. Når vi lukter, føres luft som inneholder luktsubstanser opp i nesehulen. I nesens slimhinner har vi millioner av sanseceller – hunden har dog (sic!) flere med sine 200 millioner mot våre 5 millioner. Sansecellene er organisert i grupper. Hver gruppe av sanseceller har mottakere (reseptorer) som kjenner igjen bestemte luktstoffer. Mottakerne er store molekyler, proteiner. (…) Mennesker har ca. 360 slike luktreseptorer (mus har om lag 1000). I flere etapper samles informasjon i luktesenteret i hjernen. Informasjonen fra nesen til luktesenteret forteller oss at vi har rakfisk og ikke pinnekjøtt eller spaghetti til middag. Vi er i stand til å skille mellom flere tusen ulike lukter (faktisk nærmere 400 000!).

Ulikt våre andre sanser er luktesansen knyttet direkte til de deler av hjernen som styrer våre følelser. Lukter kan stimulere hukommelsen, særlig når det gjelder minner fra barndommen. Lukter fra barndommen gir sterkere minner enn hva synsinntrykk gjør.” (Aftenposten 25.01.2006) Straks jeg kjenner en spesiell duft av nymalt eller nykokt kaffe, ser jeg for meg det koselige gammeldagse kjøkkenet til min mormor, Signe Stødle, på Krokeide i Fana, hvor hun står smilende og teller antall måleskjeer kaffe opp i trakteren. Hun var en stor lokalpatriot, som bergensere flest, og måtte ha sin ”bergenske kaffe”, nemlig Friele.

Professor Døving sa nemlig dette også:
«Ta en vinsmaker. Mens vedkommende lukter og smaker på vinen, gjenkaller han/hun lukter som vinen minner om, det være seg lukten av kirsebær, av kjeller eller eikefat. Det er en læringsprosess knyttet til det å registrere lukter. Ved å orientere oss mer mot ulike lukter rundt oss, trener vi opp sansen.” Professoren anbefaler også folk å være mer nysgjerrige på lukter generelt, stanse opp, gi seg tid, spørre seg hva luktene minner om og hvilke følelser de vekker.

Vi mennesker klarer å skille mellom et par hundre (en del personer nærmere tusen) forskjellige lukter daglig. Hver av oss har en fantastisk og stor hukommelse, som vi ironisk nok glemmer å bruke. Alle husker vi hvordan for eksempel bringebær lukter, men svært få av oss kobler duften fra en fersk ung vin til for eksempel bringebær. Men hvis én i en vinsmakergruppe påviser dette eller røper ”fasiten”, sier plutselig alle seg enig og sier at de egentlig hadde svaret på tunga (hvilket jo faktisk stemmer uansett)!

Vinen er nettopp blitt skjenket i glasset, og det første du må gjøre, er å lukte på den uten å røre glasset. Du skal lukte vinen helt rå og fersk. Ofte framstår vinen med en litt beskjeden personlighet i starten og leverer kanskje ikke det beste av seg selv i første omgang. Den trenger tid til å bli varm i trøya og til å bli bedre kjent med sine omgivelser; ikke ulikt oss mennesker.

Når vinsmakere snakker om ”den første nese”, handler det om det faktum at de første duftene fra en nyskjenket vin leverer de mest flyktige duftene. Roter glasset slik at også vinen roteres, da framskynder du oksideringen, den kjemiske reaksjonen som skjer når vinen kommer i kontakt med luft. Snus godt inn av duften som dannes. Repeter flere ganger. Ikke vær redd for å overdrive eller å være høylytt. Dette dreier seg om en kjærlighetserklæring mellom deg og denne vinen. Den skal åpne seg mer og mer for deg og levere sine mest intime dufter og hemmeligheter.

Stikk hele nesen i glasset (i motsetning til brennevinsmaking). Du kan faktisk oppfatte ulike dufter i høyre og venstre nesebor! Vri derfor hodet slik at først det ene, så det andre, er lengst ned i glasset. Det finnes teorier om at de to neseborene er koblet til hver sin del av hjernen, den ene strukturert og logisk, den andre er mer kunstnerisk og fantasifull. Etter min mening er har de fleste uansett ett nesebor som fungerer bedre enn det andre. Prøv selv!
Vin har tre typer aromaer:
De primære aromaer
Dette er dufter som kommer direkte fra druene – mer eller mindre markerte/distinkte ut ifra sine respektive årganger og distrikter. Duft av solbær finnes i Merlot, av paprika og grønn pepper i Cabernet, av lind og akasie i Chenin blanc fra Vouvray, av roser i Gewürztraminer fra Alsace, av bringebær i Pinot noir fra Burgund, og så videre.

Blåbær

Primære aromaer inndeles i tre kategorier:
Fruktig:I hvitvin: Sitrus, grapefrukt, appelsin og muskat …

  • I rødvin: Bringebær, blåbær, rips, solbær, og kirsebær …
  • Blomsteraktig: Akasie, lind, roser, fiol
  • Vegetabilsk: Grønn pepper, pinje, timian, paprika …

Mange har spurt meg om de ulike duftene og smakene i vin – alt fra sitrus, muskat og solbær til pinje, paprika og tobakk – kommer fra tilsatte frukter og plantedeler. Svaret er nei, heldigvis – noen viner har jo dufter av asfalt, diesel, svett lær, kattepiss, hestesvette, råtnende løv og våt jord …
Disse aromaene og smaksstoffene ligger allerede latent i de ulike druene når de høstes, avhengig av druens egenkarakter og de lokale vekstvilkår som jordsmonn, luftforhold (tørr, støvete innlandsluft eller fuktig, saltholdig luft fra havet) og så videre. Og så skapes/frigjøres de under de ulike fasene av produksjonen, samt under lagring. Det er faktisk kun eikesmaken som er ”tilsatt” i den forstand at vinen lagres på eikefat som er ment å skulle avsette litt av sin karakteristiske smak i vinen. Vin smaker merkelig nok ikke mye av drue!

Sekundære aromaer
Dette er dufter som ananas, banan, kjærlighetsfrukt (litchi), melon, eple, pære, jordbær, aprikos, fersken, valnøtt, honning (særlig i viner basert på Sémillon Blanc- og Tokay Pinot Gris-druer) solbærstilk, kanel, safran, nellik (finnes i viner basert på Gewürztraminer) og ferskt smør.

De sekundære aromaer er fruktige eller blomsterpregede og kommer fra gjæringsprosessen, og er veldig framtredende i hvitvin. Mange nye dufter blir født når gjærede mikroorganismer forvandler druemolekyler. Gjæringsprosessen som danner alkohol, er avgjørende for aromautviklingen. Forvandlingen av sukker til alkohol medfører en kjede av enzymatiske reaksjoner som endrer originale aromaer. Likevel representerer aromaene fra gjæringsprosessen bare én prosent av de totale aromaer. Det finnes ca. 600 aromakomponenter i en vin (enkelte selvsagt i uhyre små andeler). Men alkohol er likevel ansett som en kvalitetsfaktor, og for eksempel i unge viner finner vi tre resultater av den kjemiske alkoholforvandling:s, banan, kjærlighetsfrukt (litchi), melon, eple, pære, jordbær, aprikos, fersken, valnøtt, honning (særlig i viner basert på Sémillon Blanc- og Tokay Pinot Gris-druer) solbærstilk, kanel, safran, nellik (finnes i viner basert på Gewürztraminer) og ferskt smør.

  • Stor fruktighet og banan-aromaer (f.eks. Beaujolais nouveau)
  • Ananas
  • Eple

Tertiære aromaer:
Felles for begge vinfarger: Fra garvestoffer: Røyk, brent, vanilje …

  • Hvitvin: Tørkede frukter, aprikos, bær …
  • Rødvin: Plommer og fiken; trøfler (i Pomerol), vilt, musk, animalsk svette (i utviklet Burgund / St. Emilion), plommer, sopp, sedertre, lakris, sigarboks, lær, toast, ristede mandler, hasselnøtt, karamell, mørk sjokolade …

De tertiære aromaene (”bouquet” på fagspråket og på fransk) blir født ved forvandlingen av primære og sekundære aromaer samt garvestoffer under flaske- eller fatlagring. Dette er de mest fabelaktige aromaer som finnes og som gjør vinens duftverden så magisk! Hvordan en vin utvikler seg på flaske duftmessig er en hemmelighet godt bevart av alle store kjellermestere og vinmakere. I denne fasen regjerer håndverkerne, kunstnerne, naturen, tradisjoner, landskap og jordsmonn, og ikke penger, makt, investeringer og store kapitalinteresser. Heldigvis!

 

Fra min bok «Drømmer du nok?

Les mer om emne i min bok «drømmer du nok?
Som du kan bestille med å klikke deg HER
(DA KOMMER DU TIL BESTILLINGSKJEMA)

Le Nez du Vin

Bli en mester på å beskrive det du drikker

Luktesansen er noe av det viktigste redskapet vi mennesker har.

Le Nez du Vin hjelper deg med å sette ord på dufter, og er et uvurderlig hjelpemiddel for glade vinelskere så vel som for profesjonelle.De som har en forkjærlighet for brennevin eller kaffe, kan også glede seg over spesialtilpassede sett som gir deg enda større glede av det vi har i kopp eller glass.

Hva inneholder settet?
Hvert sett består av spesialtilpassede flasker med dufter innen hvert sitt område, eget hefte med forklaring på duftene på engelsk, samt en forseggjort og praktisk innpakning.De større settene inkluderer blant annet guidebøker, egne illlustrerte duftkort, og mye mer.

Hvordan bestiller jeg duftsett fra Le Nez du Vin?
Nedenfor finner du en liste over alle de forskjellige settene vi kan tilby.  Alle priser er pr. sett og inkl. mva. Porto og oppkravsgebyr kommer i tillegg. Settene sendes pr postoppkrav og betales ved henting på ditt postkontor.

Bestilling sendes til post@vinhusetnofra.no 

Le Nez nye priserannonse le nez

Temaer

Jeg pleier å si at mann blir aldri utlært i vinbransjen, og listen over temaer er dermed veldig lang.

Her finner du noen av dem:

  1. Innføring til vinsmaking for nybegynnere.
  2. Det gode liv/vin sin historie de siste 11.000 år.
  3. Bordeaux- et eksostiske reisemål.
  4. Champagne: en reise i bobler.
  5. Rosévin: Verdens eldste vin!
  6. Vin & dessert: dessertviner er ikke bare viner til dessert.
  7. Vin & ost: den vanskeligste kombinasjon!
  8. . …