Du begynner med å skjenke litt vin i glasset (ca. en tredjedel av glasset) og vurdere den mot dagslys eller et hvitt underlag.
Jeg liker å tenke på vin som ”poesi i flytende form”. Klarer du å fange selve poesien i fargen og dens mange nyanser?
Alle de visuelle referansene du trenger for å beskrive en vin, finnes rundt deg, i naturen. Lukk øynene og prøv å forestille deg havet sett fra en flymaskin og dets fascinerende og glitrende nyanser fra lysegrønt til dypblått. Denne måte å oppleve ulike dybder på kan du hente fram når du skal beskrive din opplevelse av ulike viners dybde. Og når det gjelder fargenyanser: Prøv å forestille deg turer du har hatt på fjellet eller i skogen, kanskje i ulike sesonger og på forskjellige steder i Norge, eller i utlandet, og du kan se for deg de friske og livlige fargene i den nyfødte naturen om våren, mer fulle, frodige nyanser om sommeren, og de mer utviklede, mangfoldige og etter hvert mer nedtonede farger og nyanser om høsten.
Som tidligere nevnt gjelder det å huske godt og bruke sin hukommelse som en kommode med et uendelig antall skuffer der man plasserer sine minner, inntrykk og følelser, etter sitt eget, personlige system. Akkurat på samme måte som når folk betrakter et maleri; alle opplever det forskjellig, man liker det på litt forskjellig måte, og de som kanskje misliker bildet, misliker det også på sin personlige måte.
Du kan observere mye i en vins farge: Først selve ”hjertet i vinen” (le coeur du vin på fransk) – punktet som befinner seg i vinens midte, altså i senter av det fylte glasset – og deretter kantene. Med litt erfaring vil du kunne vurdere glans, klarhet, refleksjon, dybde, konsentrasjon og alle nyanser som kommer fram. Vinen er delikat og full av nyanser. Kanskje ser du ikke de samme nyanser som andre, men la vinen ”prate” til deg. Er fargen tett helt til kanten av glasset, eller lysner den gradvis?
Jeg hørte en gang et radioprogram om Sigmund Freud, laget av en kvinne som i sin tid hadde vært pasient hos ham – en av hans yngste. Kvinnen fortalte at Freud hadde som teknikk å se sine pasienter rett i øynene på en så intens og varm måte at han klarte å få dem til å føle at de fantes – at de virkelig eksisterte: ”Han ga dem livet.” Jeg mener på ingen måte at man skal psykoanalysere en vin, men om man ser på den og skjønner at den finnes og har mye mer å fortelle oss enn bare hvordan den smaker, har vi kommet et godt stykke på vei til ”forståelse” av en vin; vi kan observere dens historie og bakgrunn, opprinnelse, alder, slekt og mye mer.
Men hvordan skal man kunne analysere en vin med øyet? Dette er en spennende prosess som begynner med la robe du vin – vinens kjole! (Som du kanskje allerede har skjønt, har jeg også ambisjoner om – i løpet av disse få sidene – å få deg til å bli flytende i fransk vinspråk!
Fra min bok «Drømmer du nok?
Les mer om dette emne i min bok «drømmer du nok?
Som du kan bestille med å klikke deg HER
(DA KOMMER DU TIL BESTILLINGSKJEMA)