Friske, gode og fruktige roséviner til den «norske hetebølgen»!

Kjære Vinvenn,

 «Hetebølgen» har absolutt truffet en del av Norge og siden jeg elsker rosévin, kan jeg endelig synge med Edith Piaf at jeg ser livet i rosa («Moi, je vois la vie en rose»). Men visste du at rosévin er Frankrikes eldste vin?

Familien Coste har produsert vin på eiendommen like utenfor Montpellier siden 1701. Her er far (Bernard) og sønn (Olivier), 13. og 14. generasjon!

For ca. 2600 år siden grunnla greske kolonister byen Marseille. Samtidig ble de aller første vinplantene innført, og med dem kom også vinkulturen til Frankrike og Vest-Europa.
Vinen var på den tiden veldig lys i fargen, siden den stort sett ble tråkket med føttene, og saften umiddelbart ble filtrert fra skall og stein. Vinens lyshet kom av at maserasjonen, dvs. den prosessen der mosten trekker farge, smak og tannin fra skallene, var så å si ukjent, og nesten ikke praktisert. Alle billedmessige gjengivelser av vin fra antikke Hellas, Roma og Egypt viser veldig lyse viner; de ligner faktisk veldig på dagens roséviner!
På de offisielle nettsidene til vinprodusentforeningen Vins de Provence, står det skrevet med dårlig skjult stolthet at Provence er det eldste av alle de franske vindistriktene og at rosévinen de produserer i sitt distrikt, er den eldste av alle franske viner.

Munkene var veldig glade i denne klare vinen, som de kalte «vin clair»  eller på latin «vinum clarum», som senere ble til Claret og Clairet. I Bordeaux har man for eksempel en egen rosévinbetegnelse: Clairet de Bordeaux!
På 1300-tallet ble det produsert 87 prosent Clairet, mot 13 prosent rødvin (vinum rubeum).


 


Skål for sommeren og for det gode (rosé) livet!
Det nærmer seg ferietid, og som alltid, er vi glade for å formidle kontakt med våre produsenter. Dersom du ønsker å besøke en vingård og smake gode viner, og kanskje få en uforglemmelig omvisning på stedet, så hjelper vi deg på veien, men hos oss gjelder «la route du vin» altså vinveien!
Ta gjerne kontakt med meg og jeg hjelper deg med stor glede til å krydre dine ferier. (Dette er selvsagt gratis).


 

Om pappvin, pappslott og papptårn

Kjære Vinvenn,
Nordmenn har fått et helt spesielt forhold til sin BiB, sin pappvin, som faktisk har flere gode sider. Ikke minst fordi denne emballasjeformen gjør den praktisk og lett å frakte (den veier lite, og den blir ikke knust underveis), den er mer miljøvennlig (bruker verken kork eller glass, og både pappesken og plastposen inni kan og bør gå til gjenvinning).
I tillegg kan man ta seg et glass uten å måtte åpne en hel flaske. Vinen har også blitt bedre med årene hos kvalitetsfokuserte produsenter. For å styrke min egen teori om at vindrikking gjør folk mer kreative har jeg gleden av å dele en del gode ideer, utviklet av vindrikkere, for hvordan man kan gjenbruke emballasjen (både pappen og den indre plastikkposen) etter at vinen dessverre tar slutt en vakker kveld.

Sovepute og utedusj 
Under en samtale jeg hadde nylig med de ansatte ved en nyåpnet restaurant i Oslo, kom fenomenet pappvin opp. «Det beste ved en pappvin», fortalte servitør Susanne, «det er at når du er ferdig med den, pakker du opp esken, tar frem posen, og blåser litt luft i den. Hensikten er dobbel: du får den siste slurken med vin som alltid er innmari vanskelig å få ut, og i tillegg har du fått en ypperlig sovepute, som kan brukes blant annet på telttur eller til en lur på stranden!»
Posen kan også fylles opp med vann og fungere som en utedusj!
Ekstratips: Ta plastikkposen ut av BiB-en fra kvelden før, fyll den med kaldt vann og la den henge i solen – så har du solvarm dusj på ettermiddagen eller kvelden.

Pappslott og kjøleelement
Torbjørn Morstad, en av Norges beste kunstnere i mine øyne, klarte å forvandle et par Pringle-bokser og noen pappvinbokser til et tårn og et vakkert middelalderslott.
Et flott, kreativt og rimelig ferieprosjekt som passer for barn og voksne, og som gir gode ferieminner til alle sammen! Den eneste utfordringen er hvis det er flere barn i huset som faller for det samme prosjektet og vil ha sitt eget slott …

En av våre kunder, Monique Glibert har en annen idé: Fyll opp posen med kaldt vann, og putt den i fryseren. Da kan den fungere som kjøleelement, og etter hvert som isen smelter, har du kaldt drikkevann. Voilà!


Til inspirasjon:
«Tre slott», en serie oljemalerier av Thorbjørn Morstad.



Denne uken anbefaler jeg «pappvinener» som kan nytes ute og inne,
før de bygges om til slott og tårn.


Bobler til den store festen – 17. mai

Det har endelig blitt vår, og solen skinner igjen i Norge!

Det er 17. mai i morgen, og dette er en dag med høy ”bobler-i-glasset”-faktor. Visste du at bobler i musserende vin og særlig i champagne setter deg raskere ”i godt humør eller boblende glad” som man pleier å si på fransk. Men da må du bruke riktige glass som er renset og tørket med rent kaldt vann, (ikke såpe – akkurat som med ølglass) slik at boblene kommer bedre frem. Et riktig champagneglass skal være både høyt og smalt, slik at boblene og aromaene blir tatt godt vare på. Boblene er faktisk viktige i champagne, og man bruker gjerne en slags metafor for å beskrive effekten av champagnebobler i vårt hode. De ”setter seg under vår hjerne”, som plutselig blir lettere, og løfter oss opp fra stedet på en deilig måte; jeg liker å karakterisere disse boblene som selveste sjelen i champagne!

Ved Universitetet i Surrey (England) ble det foretatt en studie der tolv personer deltok. Seks av dem fikk servert frisk champagne i riktig glass, mens den andre halvdelen (stakkars) fikk servert champagne uten bobler. De som fikk servert normal champagne, fikk en høyere promille enn de som fikk servert champagne uten bobler (nemlig henholdsvis 0,54 mot 0,39 i snitt etter 5 minutter og ytterligere henholdsvis 0,7 mot 0,58 etter 40 minutter …).

Men det er ikke bare Champagne jeg vil anbefale til 17. mai, også vår deilige  Casabianca Prosecco, og Château Grand Housteau Cremant!

For et par år siden gjennomførte vi et flott vinforedrag i samarbeid med Apéritif og produsenten L’Azienda Agricola Lorenzo Begali. Giovanni Begali kom med et fantastisk svar da han ble spurt om hvordan, til hva/hvem og når han skulle servere sine  Valpolicella Classico og Ripasso-viner. Han svarte på sin sjarmerende italiensk/engelsk følgende:  ”How could I answer this question the best possible way? Well Valpolicella Classico is an everyday wine while Ripasso  is an any occasion wine!”.



 Til den spesielle anledningen som 17. mai er, så ønsker jeg å anbefale deg
musserende viner, de fleste finner du i basisutvalget hos vinmonopolet!

Boblende glad!

Kjære vinvenn!

Jeg har ofte blitt spurt om hvorfor særlig champagne – men også bobleviner som prosecco, cava, crémant, sekt og spumante er knyttet til dåp av både mennesker og båter, til kjærlighet i både frierier og bryllup (et bryllup uten champagne varer forresten aldri særlig lenge) og til store fester – ja, egentlig alle store gledesøyeblikk i livet.

Svaret er ikke spesielt vanskelig. Disse vinene er som skreddersydd for å skape og forsterke glede. Tenk bare på uttrykket «boblende glad»! Vi har alle positive forhold til bobler. Boblene i vinen og det å være boblende glad er faktisk bare et pussig sammentreff. Når noe er i full kok, bobler det over, bokstavelig talt – et bilde på overskuddsenergi.

Michel Drappier produserer sine champagner helt uten svovel, og så nær naturen som mulig, det føles i hver dråpe!!

Dette overfører vi til en beskrivelse av det menneskelige sinn, som jo også formelig kan boble over av fryd.

Boblenes hemmelighet:
Men hva er det med boblevinen som gjør oss boblende glade; går boblene opp i hjernen vår? Aldeles ikke. Men kullsyren i alkoholen har den effekten at alkoholen slipper fortere ut av magesekken slik at den tas mye fortere opp i tarmsystemet. Hvorfor? Fordi kullsyren får portneren til å slappe av. Hvem er så portneren? Jo, det er den lille ringmuskelen (latin: pylorus) som finnes ved utgangen av magesekken vår og normalt bare slipper ut litt og litt av innholdet fra den. Men portneren er altså svak for kullsyre, bokstavelig talt, og åpner seg da fullt og helt. Og dermed skapes det en rask tilførsel av alkohol til hjernen – og vipps, plutselig er vi i lykkeland og blir glade og fnisete. Nettopp av denne grunn er nok bobler ekstra populære i romantiske sammenhenger også; mon tro om ikke en amorøs beiler er ganske klar over at «meddrikkeren» blir ekstra glad og løssluppen av akkurat denne typen drikk? (Hvorfor skjer så ikke det samme med øl, som jo også har kullsyre? Øl er selvsagt mye svakere; det har som regel bare én tredel så mye alkohol, og dessuten kan man jo lett føle seg tung i magen og etter hvert trøtt. Det gir ikke den beste festfølelsen.)


I Mai er det  høysesong for Champagne, og vi vil gjerne anbefale spesielt  Drappier Carte d’Or til alle de store anledningene som kommer. Barnedåp, konfirmasjon, bryllup, 17. mai, Pinse ….osv.


 

Den første Bordeaux klassifiseringen

Bordeaux er kjent for å være en konservativ by, der «nesten alt forblir uendret» Jeg vil gjerne ta et eksempel, med Médoc-klassifiseringen, som ble bestilt av Napoléon den tredje for en internasjonal messe i Paris i 1855.

Torget i St.Emilion

Den ble etablert etter slottets rykte, priser og en to hundre år gammel tradisjon, basert på kvalitet. Alle opplysninger ble oppgitt av « Courtiers en vin » (vinmeglere) og « Négociants de vins » (vinhandlere).
Médoc-klassifiseringen går tilbake til 18. April 1855, og  gjelder kun for 88 slott. Alle de 61 slottene som produserer rødvin kommer fra Médoc, unntatt Château Haut-Brion (Graves) og alle de 27 slottene som produserer hvitvin har bare søte viner fra Sauternes og Barsac .
Det er gjort to forandringer på 159 år : Château Cantemerle ble først glemt, men ble 5.  Cru Classé, og Château Mouton Rothschild ble av «mystiske årsaker»  flyttet fra 2.  til 1. Cru i 1973.
Verd å merke seg er at Saint-Emilion produsentene som ikke kom med i 1855, kom 103 år senere med sin egen klassifisering. Grunnen til at viner fra Saint-Emilion ikke var med, var at de ble forhandlet ut fra byen Libourne, den gangen en stor konkurrent til Bordeaux.
Men, denne klassifiseringen fra 1855 var ikke den første, og dette er det ikke så mange som vet noe om.

Amerikaneren Thomas Jefferson (1743-1826) som var ambassadør i Frankrike (og som ble Amerika’s tredje president) besøkte Bordeaux i mai 1787, satt opp en liste over de forskjellige vinene i Bordeaux, (han fulgte gode tips og råd fra lokale vinhandlere og vinmeglere).  Listen ble  ganske lik den offisielle klassifiseringen fra 1855, som kom 68 år senere.
Her er hans imponerende liste, og legg merke til de opprinnelige slottenes navn (i parentes, de aktuelle navn på slottene):

Rødvin
  • «Viner av første kvalitet»:
    Margaux (Château Margaux), La-tour-de Ségur (Château Latour), Haut-Brion (Château Haut-Brion)
    og La Fite (Château Lafitte-Rothschild)
  • «Viner av andre kvalitet»:
    Rozan (Château Rauzan-Ségla), Leonville (Châteaux Léoville-Barton, Poyferré & Las Cas), La Rose (Château Gruaud-Larose),  Quirouen (Château Kirwan), Durfort (Château Durfort-Vivens)
  • «Viner av tredje kvalitet»:
    Calon (Château Calon-Ségur), Mouton (Château Mouton-Rothschild), Gassie (Château Rauzan-Gassies), Arboète (Château Lagrange), Pontet (Château Pontet-Canet), De Terme (Château Marquis de Terme), Caudale (Château d’Issan)
Hvitvin
  • Graves:
    Pontac (Château Pontac-Monplaisir) og Carbonnieux (Château Carbonnieux)
  • Sauternes (Château d’Yquem)
  • Prignac
  • Barsac

I tillegg til dokumentet fra Jefferson, ble bøkene om årgangsbeskrivelser pr slott fra vinmeglerfirmaet  Tastet-Lawton (fra 1742) og notater fra vinmegleren  Guillaume Lawton (1815) viktige grunnlagsdokumenter for å etablere denne viktige klassifiseringen.
En liten ting til, Thomas Jefferson bestilte 36 flasker av hver av alle disse vinene. Halvparten tok veien til det hvite hus i Washington, og halvparten til hans private kjeller.


 

Riktig servering av vin og God påske med «Bag in Box»!

Kjære vinvenn,

I dag ønsker jeg å komme med noen tips som jeg ofte blir spurt om, nemlig:

  • Hvordan man serverer en vin riktig?
  • Serveringstemperatur
  • Hva er riktig glass?
SLIK SERVERER DU VINEN RIKTIG

En aften i 1994 satt jeg på en god restaurant i Bordeaux med min tidligere sjef, vinprodusenten Jacques Germanier. Servitøren, som må ha vært helt fersk, full eller nyskilt, eller alt sammen samtidig – skjenket («plaske-skvulpet» er mer dekkende) oss rødvin, som burde ha vært litt mer temperert, i feil type glass (hvitvinsglass). Han fylte dem nesten helt opp, altså uten på noen måte å ta hensyn til at det var vin han serverte. Som om han hadde skjenket vann! Herr Germanier ble helt blek i ansiktet og så rett og slett dårlig ut. Jeg spurte han om han hadde et illebefinnende eller om noe var i veien. Han var ikke syk, forklarte han, men han ble fysisk uvel av å se en vin bli servert på feil måte, og særlig på en restaurant. En servitør eller vinkelner, som ofte er siste leddet mellom vinprodusenten og konsumenten, kan jo ødelegge kundens nytelse helt ved å servere vinen galt! Samtidig må jeg få skyte inn at jeg kjenner mange dyktige vinkelnere som med sin ekspertise og åpenbare kjærlighet til faget klarer å heve sine gjesters, min inklusive, opplevelse av vinen.

Vinens opprinnelse ligger langt tilbake i historien, med tålmodig og møysommelig utprøving for å finne de best egnete distriktene for vindyrking med hensyn til jordsmonn, klima, vanntilgang og mye mer, der etter hvert kun de beste og mest tilpassede vindruer skulle få lov til å vokse. En flaske god vin representerer i dag derfor tusener av års erfaring og kulturutvikling og kulturarv; om dedikert kunsthåndverk, utført med kjærlighet til faget og med omtanke for dem som skal nyte vinen.

Klikk her for å lese mer om hvordan man serverer vinen riktig

VINGLASSET

Det er lurt å alltid holde glasset i stetten for ikke å etterlate luktspor på glassets kropp, nær nesen. For selv om hendene er rene, har de alltid en eller annen lukt som kan virke forstyrrende. I tillegg unngår vi å varme opp vinen for mye med fingrene.

Velg også et glass som du synes er godt å holde; gjerne tynnvegget, gjerne litt stort og tulipanformet (glasset smalner mot toppen, noe som er bra for å bevare luktene). Husk at glass ofte er motepreget, og det finnes ikke noen perfekte eller ultimate glass for vin. Det finnes også en glassindustri som stadig prøver å dytte på oss det dyreste og nyeste.

Godt å vite om glass og vin

Husk at en vin ikke smaker det samme i tynne, klare glass som i grove og opake (ugjennom-skinnelige). Prøv selv, hjemme! Prøv gjerne å drikke samme vin fra tre forskjellige glasstyper: et vanlig vinglass, et gammeldags champagneglass (”coupe” på fransk) med spesielt bred åpning, og et glass med svært smal topp.

Klikk her for å lese mer om riktige vinglass


 


Det er straks påskeferie, og mange av oss reiser til sjøen eller på fjellet.


 

En kommende kultvin!

Kjære  vinvenn,

Denne helgen har jeg  lyst til å invitere deg med på en litt eksotisk reise med vin som drivstoff!

I 2016 satt jeg i Plovdiv (Bulgarias andre største by) og representerte Norge under Concours Mondial des Vins. Jeg skulle være med på  å kåre årets beste viner (ca. 9000 viner smakt blindt av 317 personer).
Etter messen ble vi invitert av den bulgarske regjeringen til å smake deres beste viner.
Jeg har sagt og skrevet det mange ganger tidligere, at man skal alltid være åpne og fordomsfrie i vinverden når man smaker! Selv om jeg må ærlig innrømme at jeg  hadde mine klare tanker om bulgarske viner.

Jeg gikk nesten litt motvillig til smaksrommet og følte at jeg måtte, og hadde egentlig ikke så lyst.
Jeg smakte mye uinteressant, og hadde nesten gitt opp, frem til jeg smakte vinene fra Enira.
På samme måte som matskribenten i Ratatouille, som smaker noe ekte i slutten av filmen, jeg så lyset, stjernene og ble vanvittig glad.
Jeg sa til meg selv med en gang: dette er utrolig godt, og annerledes. Det skal jeg importere til Norge.
Jeg visste ikke da at jeg skulle være den eneste importøren av bulgarske viner til Norge. Disse vinene minnet meg om andre deilige viner fra Libanon som jeg alltid har likt, og som ingen ville ha for 15 år siden. I dag vil alle ha de!

Disse vinene er laget på en Bordeaux blend (Merlot, Cabernet Sauvignon og Petit Verdot) med litt Syrah. Eieren er Stephan von Neipperg som også eier et par slott i Bordeaux (blant annet Château Canon La Gafelière i Saint-Emilion).
I november 2017 ble Bessa Enira kåret av publikum som messens vin i Vinirana (Vinfestival i Mo i Rana).  Sist helg ble den samme vinen kåret til messens vin under Oslo Vinfestival på Aker Brygge.


Stol på meg, bestill en flaske i dag av en kommende «kultvin», luft den godt i en karaffel og gled deg selv og de vinglade menneskene rundt deg!
Du kommer til å bli veldig overrasket!

Østers, champagne og annen moro …

Kjære vinvenn

Noe av den mest romantiske og luksuriøse kombinasjon av mat og drikke er en rikelig porsjon med havferske, fristende østers på et lekkert sølvfat, dandert på et hav av knust is, frisk havtang og sitron. Det «hele» ledsaget av en flaske iskald, frisk hvitvin eller kanskje enda bedre, en iskald, tørr champagne i en lekker vinkjøler full av isbiter.

Overrask gjerne din kjære med østers og champagne – det blir sjelden feil. For om din kjære ikke skulle like østers, faller i hvert fall «tilbehøret» i smak!

Noen mener at denne havretten smaker pyton, men spiser den likevel, siden den er full av sink og derfor veldig sunn.

Men, vi skal ikke glemme champagnens (og andre bobleviners) erotikk drivende rolle. Som nevnt tidligere, sørger boblene for et ekstra raskt opptak av alkoholen, hvilket kan bidra til en ekstra romantisk aften eller måltid.

Boblene stimulerer også stoffer i hjernen (betakarbolinmolekyler) som demper eller fjerner hemningene våre. Effekten av denne forføreriske smakskombinasjonen har ingen øvre aldersgrense. Jeg husker at min far hadde en veldig gammel tante, Christiane, en søt og livsglad dame som hver gang hun fikk servert østers og champagne, lukket øynene, og hevdet at det luktet friskt sjøvann av dem. Hun plasserte deretter champagneglasset sitt ved øret, og kunne høre suset fra havet i tillegg. Hvilke mer eller mindre romantiske eller kanskje erotiske minner tante Christiane på denne måten mante fram i sine tanker, fikk vi dessverre (eller heldigvis?) aldri vite. Men hun smilte i hvert fall svært henført og hemmelig hver gang – og rødmet dessuten kledelig hvis hun merket at vi satt og så på henne …

 


Det er på denne tiden av året at østers og skalldyr er på sitt beste, finn en god vin som passer!


Mine «fettere i Bordeaux» og invitasjon til vinsmaking

Kjære vinvenn,

I Bordeaux sies det ofte at alle i vinbransjen, særlig på vestsiden, i Médoc og Graves, og blant Bordeaux-négociant’s (ikke fra Libourne) tilhører den samme familien. Vi tilhører «Den store vinfamilien» og kanskje litt mer, og vi er alle fettere og kusiner. Det som er spesielt fint er at vi kan velge hvem vi har lyst til å dele familiebåndene med. Ikke som i vår medarvede familie, der vi må ta alt på godt og vondt…

Jeg kan nevne enkelte av disse flotte menneskene;  Paulin Calvet fra Château Picque-Caillou, slottet der min bestefar ble født i 1909 og som ble solgt for å støtte krigsinnsatsen mot tyskerne. Yann Schÿler, Château Kirwan og dansk konsul i generasjoner (nå også norsk og svensk) og mine to «Olivier favoritter»  i Bordeaux:  Olivier Cuvelier fra Château Léoville-Poyferré og Olivier Bernard fra Domaine de Chevalier.

Min bestefar var vinhandler i mellomkrigstiden og i denne perioden hadde han en kunde som ikke  klarte å betale en regning. Han gjorde allikevel opp for seg med en pall magnum flasker  fra Château Gruaud-Larose-Sarget 1925, som den het denne gangen.

I 1999 ble jeg invitert til lunch på Château Kirwan av faren til Yann, Jean-Henri Schÿler-Schröder, som var min «grand-onkel». En tradisjonnell fransk middag foregår alltid i denne rekkefølge: forrett, hovedrett, salat, ost og dessert. Like før osten skulle serveres sto Jean-Henri opp og mumlet en setning som inneholdt ordet  «kjeller».

Han kom tilbake fra kjelleren med en 70-åring. En flaske Château Gruaud-Larose 1929. Jeg tenkte automatisk at vi skulle få servert en overmoden, ensporet, flat, død og  tynn vin. Til min store glede tok jeg fullstendig feil og vinen var veldig god, velbalansert mellom modne og friske frukter. Rett og slett en sprek og elegant 70-åring. Det er ikke alle viner som kan lagres over tid.
En fredag i juni 2017 ble jeg invitert til en middag hos min (ekte) fetter i Bordeaux og han skulle åpne en av de siste flaskene fra vår felles bestefar, en magnum Gruaud-Larose 1925. Nivået i flasken hadde gått litt ned, og det er sjelden et godt tegn når det gjelder kvaliteten. Jeg tok ut korken forsiktig, men tuppen knakk, også et dårlig tegn, men vi hadde ikke gitt opp alt håp enda.

Jeg sjenket veldig forsiktig vin i glassene, og vår 92-åring hadde fortsatt en fin og livlig glans (ikke matt altså). Duftene luktet av en gammel tid, et støvete rom med parkett og gamle tremøbler som hadde vært lukket i 90 år. Vinen var veldig frisk og jeg husket veldig godt den 1929-varianten jeg smakte for 18 år siden. Vinen var slank, fruktig, elegant og med en lang og meget behagelig ettersmak. Jeg smakte og drakk familiehistorie, og menneskelig historie rett og slett. Jeg tror til og med at min bestefar besøkte meg denne natten og smilte til meg. I Bordeaux, og i Cognac, har vi også vår «englenes andel«!

4 dager senere var jeg på Vinexpo i Bordeaux (verdens største og beste vinmesse) og ble presentert for Jean Merlaut. Et flott navn når man jobber i vinransjen i Bordeaux, det uttales som druen, men  skrives annerledes: Merlot!  Jeg hadde hørt mye om Merlaut gjennom min familie, men aldri truffet han. For å gjøre det enkelt var hans bestefar broren til min egen. Vi snakket lenge sammen, som om vi hadde  kjent hverandre bestandig, om familiebånd, vin og andre ting. Da han skulle gå videre, satt han venstre hånden på min høyre skulder, tok meg lenge i hånden og sa til meg med et intens blikk: A bientôt Cousin!» (På snarling gjensyn, fetter!)

Denne anerkjennelsen fra en såpass dyktig og anerkjent vinaktør, en ekte «gentleman-farmer«, føltes nesten som å ha blitt dekorert med kongens fortjenestemedalje.

Livet i vinbransjen er et flott eventyr og jeg ble enda gladere og tryggere for å ha fulgt karrieren i vinbransjen etter min kjære bestefar, han var også en ekte gentleman-farmer fra en annen tid.

Historien er aldri statisk. Den skrives også i vinbransjen  hver eneste dag, og Yann Schÿler lovet meg flere årganger fra Gruaud-Larose og Kirwan.



 

Takk for følge i 2017, yoga for vinelskere og Godt Nyttår 2018

Kjære vinvenn,

I dag  vil jeg gjerne takke dere for alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått under mine foredrag, vinsmakinger  og på alle ukens vintips. Dette setter jeg stor pris på.

I 2018 håper jeg du vil fortsette å drikke god vin, og lese mine (nesten) ukentlige vintips.



For å avslutte året på en avslappende måte ønsker jeg å presentere igjen:
Yoga for vinelskere!…
en liten filmsnutt (med musikk)
klikk her for å se


Jeg ønsker deg og dine et riktig godt nyttår 2018!
Bonne Année 2018.