Mine «fettere i Bordeaux» og invitasjon til vinsmaking

Kjære vinvenn,

I Bordeaux sies det ofte at alle i vinbransjen, særlig på vestsiden, i Médoc og Graves, og blant Bordeaux-négociant’s (ikke fra Libourne) tilhører den samme familien. Vi tilhører «Den store vinfamilien» og kanskje litt mer, og vi er alle fettere og kusiner. Det som er spesielt fint er at vi kan velge hvem vi har lyst til å dele familiebåndene med. Ikke som i vår medarvede familie, der vi må ta alt på godt og vondt…

Jeg kan nevne enkelte av disse flotte menneskene;  Paulin Calvet fra Château Picque-Caillou, slottet der min bestefar ble født i 1909 og som ble solgt for å støtte krigsinnsatsen mot tyskerne. Yann Schÿler, Château Kirwan og dansk konsul i generasjoner (nå også norsk og svensk) og mine to «Olivier favoritter»  i Bordeaux:  Olivier Cuvelier fra Château Léoville-Poyferré og Olivier Bernard fra Domaine de Chevalier.

Min bestefar var vinhandler i mellomkrigstiden og i denne perioden hadde han en kunde som ikke  klarte å betale en regning. Han gjorde allikevel opp for seg med en pall magnum flasker  fra Château Gruaud-Larose-Sarget 1925, som den het denne gangen.

I 1999 ble jeg invitert til lunch på Château Kirwan av faren til Yann, Jean-Henri Schÿler-Schröder, som var min «grand-onkel». En tradisjonnell fransk middag foregår alltid i denne rekkefølge: forrett, hovedrett, salat, ost og dessert. Like før osten skulle serveres sto Jean-Henri opp og mumlet en setning som inneholdt ordet  «kjeller».

Han kom tilbake fra kjelleren med en 70-åring. En flaske Château Gruaud-Larose 1929. Jeg tenkte automatisk at vi skulle få servert en overmoden, ensporet, flat, død og  tynn vin. Til min store glede tok jeg fullstendig feil og vinen var veldig god, velbalansert mellom modne og friske frukter. Rett og slett en sprek og elegant 70-åring. Det er ikke alle viner som kan lagres over tid.
En fredag i juni 2017 ble jeg invitert til en middag hos min (ekte) fetter i Bordeaux og han skulle åpne en av de siste flaskene fra vår felles bestefar, en magnum Gruaud-Larose 1925. Nivået i flasken hadde gått litt ned, og det er sjelden et godt tegn når det gjelder kvaliteten. Jeg tok ut korken forsiktig, men tuppen knakk, også et dårlig tegn, men vi hadde ikke gitt opp alt håp enda.

Jeg sjenket veldig forsiktig vin i glassene, og vår 92-åring hadde fortsatt en fin og livlig glans (ikke matt altså). Duftene luktet av en gammel tid, et støvete rom med parkett og gamle tremøbler som hadde vært lukket i 90 år. Vinen var veldig frisk og jeg husket veldig godt den 1929-varianten jeg smakte for 18 år siden. Vinen var slank, fruktig, elegant og med en lang og meget behagelig ettersmak. Jeg smakte og drakk familiehistorie, og menneskelig historie rett og slett. Jeg tror til og med at min bestefar besøkte meg denne natten og smilte til meg. I Bordeaux, og i Cognac, har vi også vår «englenes andel«!

4 dager senere var jeg på Vinexpo i Bordeaux (verdens største og beste vinmesse) og ble presentert for Jean Merlaut. Et flott navn når man jobber i vinransjen i Bordeaux, det uttales som druen, men  skrives annerledes: Merlot!  Jeg hadde hørt mye om Merlaut gjennom min familie, men aldri truffet han. For å gjøre det enkelt var hans bestefar broren til min egen. Vi snakket lenge sammen, som om vi hadde  kjent hverandre bestandig, om familiebånd, vin og andre ting. Da han skulle gå videre, satt han venstre hånden på min høyre skulder, tok meg lenge i hånden og sa til meg med et intens blikk: A bientôt Cousin!» (På snarling gjensyn, fetter!)

Denne anerkjennelsen fra en såpass dyktig og anerkjent vinaktør, en ekte «gentleman-farmer«, føltes nesten som å ha blitt dekorert med kongens fortjenestemedalje.

Livet i vinbransjen er et flott eventyr og jeg ble enda gladere og tryggere for å ha fulgt karrieren i vinbransjen etter min kjære bestefar, han var også en ekte gentleman-farmer fra en annen tid.

Historien er aldri statisk. Den skrives også i vinbransjen  hver eneste dag, og Yann Schÿler lovet meg flere årganger fra Gruaud-Larose og Kirwan.



 

Takk for følge i 2017, yoga for vinelskere og Godt Nyttår 2018

Kjære vinvenn,

I dag  vil jeg gjerne takke dere for alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått under mine foredrag, vinsmakinger  og på alle ukens vintips. Dette setter jeg stor pris på.

I 2018 håper jeg du vil fortsette å drikke god vin, og lese mine (nesten) ukentlige vintips.



For å avslutte året på en avslappende måte ønsker jeg å presentere igjen:
Yoga for vinelskere!…
en liten filmsnutt (med musikk)
klikk her for å se


Jeg ønsker deg og dine et riktig godt nyttår 2018!
Bonne Année 2018.


 


Om champagne, søndager og en grepa dame

Kjære Vinvenn, 

Kitty McGrath og en kommende vinhandler …

Rett som det er når jeg drikker champagne på søndager, minnes jeg en søt gammel dame i vår familie; vår barnepike Kitty McGrath. Men aller først: I vår vinre(li)gion var og er vin for øvrig en viktig del alle høytider og ble alltid brukt med fornuft, i fine vinglass, svært måteholdent og med stil.

Det er kanskje ikke søndag når du leser dette, men jeg vil uansett gjøre deg oppmerksom på hvordan et måteholdent konsum av champagne kan gjøre selv den kjedeligste søndag ekstra gledelig. I Frankrike sier vi for øvrig «Ingen bobler – ingen fest!» ved alle hyggelige anledninger, enten det er hverdag eller helligdag.

Som Bordeaux-barn opplevde jeg aldri å se noen overstadig beruset i familien. Vi var alltid omgitt av gode, ansvarlige voksne som visste å sette barnas interesser fremst i julen – og i de fleste andre sammenhenger.

Whiskey versus champagne
I Frankrike er en aperitiff før middagen en viktig del av måltidet. I tillegg til å forberede magen på en bedre fordøyelse, setter den (hvis den er vellykket) alle middagsgjestene i godt humør. Min familie, som alle andre franske familier, samlet seg hver søndag klokken 12.00 hos den «eldre garde» (les besteforeldrene). Det ble alltid servert champagne til alle gjestene, bortsett fra barna og Kitty McGrath. Hun fikk en irsk whiskey on the rocks. Kitty kom inn i familien vår for å ta seg av min far i slutten av 1940-årene og senere også hans barn, blant andre meg. Hun var en flott, rolig og elegant liten dame, med knallblå øyne og en sjarmerende engelsk aksent på fransk. Hun gikk i kirken hver søndag. Hun prøvde, uten særlig suksess, å lære alle barna i familien å snakke engelsk. Kitty var født i 1892, bare et år etter min oldemor. Etter min mening kunne hun ha kommet rett ut fra en bok av Agatha Christie (og jeg tror at hun egentlig gjorde det)!

Uke etter uke, år etter år, fulgte vi den samme prosedyren med aperitiffen. Den eneste betydelige forskjellen var at etter hvert som barna ble voksne, fikk de også servert champagne. Men selvsagt ikke Kitty, hun fikk sin ukentlige irske whiskey.

En søndag i 1983 gjorde hun litt opprør (etter å ha drukket opp sin irske whiskey). Hun spurte høyt og tydelig – halvt sint, halvt opprørt: «Hvorfor får jeg servert whiskey og ikke champagne, som alle andre? Jeg har aldri likt whiskey!». Etter dette fikk hun servert champagne hver søndag som alle andre, og aldri mer whiskey. Kitty McGrath døde året etter, 93 år gammel.

PS: Jeg har nå regnet ut hvor mye whiskey den heltemodige gamle irske damen satte til livs uten noen gang å like den: Over 200 helflasker, eller cirka en hel tønne (regnestykket er slik: 2 glass à 4 cl hver søndag i 34 år …)!

PPS: Om du trodde whisky skrives uten e, altså ikke slik jeg har gjort ovenfor, har du helt rett … når det gjelder det skotske brennevinet. Den irske varianten skrives dog som vist.

PPPS: Som du nå kanskje vet, (etter forrige ukens vintips) er det den franske munken Dom Perignon som har fått æren for å ha oppdaget og utviklet champagnen. Nå viser det seg at det kanskje er den engelske vitenskapsmannen Merret som gjorde det. For sikkerhets skyld avslutter jeg dermed dette julerelaterte kapitlet med et rungende: «Merret Christmas!»


 

Erling Skakke endelig tilbake på norsk jord. 

Kjære Vinvenn,

Denne uken vil jeg først og fremst takke for alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått på mine (nesten ukentlige) «vintips», så langt i år.

I 2006 lanserte vi en serie med Cognac under navnet Erling Skakke!
Erling Skakke XO er en hyllest til en av forfedrene fra tiden som kalles høymiddelalderen. Faktisk er det slik at min bestefar Einar Riber Stødle og familien Stødle i Bergen/Etne er direkte etterkommere etter Erling ”Skakke” Ormsson, som var omstridt enekonge i årene 1162-1177. Han ble født i 1115, og var gift med Kristin Jorsaldatter. Sammen hadde de sønnen Magnus Erlingsson. Erling Skakke falt i slaget på Kalvskinnet i 1179, og ligger begravet i vakre Nidarosdomen.
Denne cognac’en kommer fra en enkel vinmark (single vineyards) hos Michel Bonnin  / Vignobles Philbert. Den er laget kun av druer fra Fins Bois distriktet, er i snitt 20 år gammel, og har en helt naturlig farge og er ikke tilsatt fargestoff, E150 eller karamell-likør!

I tillegg til å være veldig god og med en elegant innpakning, finnes det en annen liten hemmelighet. Tegningen og skriften på forsiden skal være laget av ekte gull. Så når flasken er tom, kan du skrape bort litt gull med en skarp gjenstand. Du blir ikke rik av dette med det første, men kanskje på sikt hvis du er glad i cognac, og nyter et glass regelmessig: et gram her og et gram der, blir fort en gullbar – en sikrere investering i hvert fall enn mye annet!

Under lanseringen av Skakke cognac i Etne var jeg så heldig å få med meg et teaterstykke (med vakker vestlandsk natur som scene) om hjemkomsten til Erling Skakke etter korstoget! Erling Skakke var borte i tre år, og hans Cognac har vært borte fra markedet i kun noen få måneder, men nå er den endelig tilbake på norsk jord!
Og akkurat som Erling Skakke fikk jeg en del «juling» (passer jo bra i disse juletider?) etter arrangementet. Den lokale «Blåkors-avdelingen» og «bitre» avholdsfolk klaget til lokale aviser og  til «Rus-og helsedirektoratet». Dette førte til mye skriverier, men ikke noe mer (saken ble henlagt). Det hele ble veldig bra oppsummert og konkludert i et leserinnlegg i den lokale avisen Grannar: klikk her for å lese.


Hvem oppfant egentlig de magiske boblene i vinen?

Kjære Vinvenn,

Selv om en Sommelier  (vinkelner) gjerne vil at lyden av champagnekork som sprettes skal høres ut som en kvinne som sukker, liker jeg å høre den ultimate lyden av champagnekorken  (eller en god musserende vin), som spretter i luften som en kanonkule og  inviterer til fest og hygge.

Kanskje fordi jeg har en veldig morsom venn som har utviklet en spesiell «repetitiv form for humor»  og hver gang vi spretter en champagnekork sammen (og det blir mange etter hvert) sier han like etter, og avbryter også gjerne en samtale med andre: «Beklager, men det var noen som ropte på meg!» Jeg setter stor pris på «noen» og ikke noe siden champagne (og vin generelt) lever og er et av livets høydepunkter.  Jeg må til og med innrømme at det er blitt en såpass viktig del av prosedyren, at når han ikke er tilstede (og det skjer ofte) tenker jeg på den setningen i hodet mitt…

Produsenter i byen Limoux i Sør-Frankrike (byen ligger ved elven Aude om lag 30 km sør for Carcassonne) hevder at musserende vin ble oppfunnet hos dem. De var nemlig de første som dokumenterte innkjøp av en lokal vin med CO2. Det sies også at den første musserende vinen ble nevnt  i Egypt på en papyrus fra 522 e. Kristus.
Men, den er beskrevet som «en feil» i dokumentet og vinen skulle returneres til produsenten, siden den hadde begynt å boble. Ingen så potensiale i den musserende vinen, og menneskene måtte smøre seg med tålmodighet i over 1500 år til. Mellom det 12. og det 16. århundre finnes det en del dokumenter hos vinhandlerne i Europa, som nevner bobler i vin, men det er alltid som en feil.

Sitatet til Dom Pérignon: «Kom fort til meg brødre, jeg drikker stjernene!» ble  sagt, da han smakte på den første musserende champagne, og som kom på trykk første gang i en reklame på slutten av 1800’tallet.

Denne historien høres muligens ut som en radiokampanje i Norge i 2017, for et brillemerke som tar opp de store glipp, som store bedrifter eller land har gått skikkelig  glipp av på grunn av feiltolkning eller dårlig syn! For eksempel da Nordsjøen ble fordelt og hverken Danmark eller Sverige så noe særlig verdi i det: «skulle heller ha gått til specsavers?»
Den tradisjonelle historien forteller at Pierre Pérignon (1638 -1715) bedre kjent som Dom. Pérignon, er  oppfinneren av champagne-metoden. Det er  kanskje bare en myte…  selv om Dom. Pérignon arbeidet tålmodig og med hell, med å forbedre kvaliteten, og med å øke berømmelsen til vinene i champagnedistriktet, så oppfant han ikke de musserende viner, og var ikke den første som laget champagne. Tvert imot, så sies det til og med at han jobbet hardt for å unngå ettergjæring!

Christopher Merret (1615-1695) er en engelsk vitenskapsmann, og han presenterte i 1662 et revolusjonerende memoar til The Royal Society: «Some Observations concerning the Ordering of Wines«.
I sitt arbeid beskrev han for første gang det som kommer til å bli «la méthode champenoise» (champagne metoden) som innebærer å tilsette en likør  i vinen (liqueur de tirage). Dette fører til en annengangs gjæringsprosess på flasken, og til produksjonen av musserende vin, når den lagres på flasken. Han ble etter hvert en stor forsker på glassflasker, siden de måtte tåle mye trykk og lange reiser. Han blir ansett av engelskmenn og av forfatteren Tom Stevenson (som fant hans memoar) som den første og ekte oppfinneren av Champagne-metoden. Jeg anbefaler for dere som kan fransk, den spennende og veldokumenterte tegneserien  «Champagne! Le Dom.  Perignon Code«. Den finnes dessverre ikke på norsk enda.

Sitatet til Dom Pérignon: «Kom fort til meg brødre, jeg drikker stjernene!» ble sagt, da han smakte på den første musserende champagne, og som kom på trykk første gang i en reklame på slutten av 1800’tallet.

Allikevel  liker jeg (som et barn som tror på julemagi) å tro på den fine historien og den enda flottere og poetiske metaforen.

 


Lenge leve drømmen om gode bobler som blir til stjerner!
Du kan forsøke selv, det er flere gode varianter som passer til den hyggelige førjulstiden!

Gaveideer til vinelskere med velfungerende neser.

Kjære vinvenn,

I vinbransjen er det meget viktig å ha en velfungerende nese! Men, nesen må bli brukt til riktige formål. Blant annet kan du la være å «sniffe korker». På samme måte er jeg ingen «etikettdrikker»  (folk drikker og bedømmer utrolig nok en vin først med øynene…) eller en «tomflaske samler» som legger ut på sosiale medier som moderne trofeer, for å statuere sin sosiale status. Nei, kork skal lukte kork, og hvis vinen dessverre er korket (ca. 8% av vinene er det), finner du det ut ved å lukte på vinen i glasset ditt. 

Nesen er kanskje ikke den morsomste eller mest brukte sansen hos de fleste (som jeg pleier å høre under mine vinsmakinger), men den er definitivt den viktigste. Jeg vet av erfaring at den tredje etappen, «munnvurderingen» (etter nøye øye- og nesevurdering) er den mest populære over hele verden, og at de to første ofte blir glemt eller gjennomgått i hastetempo.

Er du forkjølet klarer du ikke å skille vann fra vin. Alt lukter og smaker likt, eller ingenting. Duftene setter også i gang alle de andre sansene dine, til og med minner. Vi mennesker klarer å huske ca. 7000 forskjellige dufter, men denne fantastiske sansen må trenes regelmessig, og gjerne på en underholdende måte.

Årsaken til den velkjente «rødnesen» varierer fra menneske til menneske: Noen skylder på fuktighet i luften, kulde om vinteren, eller en slags konstant forkjølelse. Andre skylder på kraftig pollenallergi som varer fra de første bladene kommer ut, til de siste faller ned, noen skylder t.o.m. på varig solstikk…
I 1871 forklarte Bertall i sin tegning at alkohol blir også sittende i nesen og i luftveiene! Vil du lese mer om Bertall, kan du klikke her


Vi er svært glade for å være eneimportør til Norge av:

Le Nez du vin

(små aromaflasker)

fra Jean Lenoir, les mer ved å klikke her.

Du kan også lese mer om disse settene på vår hjemmeside: klikk her.
Nedenfor finner du prislisten for de ulike settene.
Ønsker du å bestille, kan du gjør det ved sende en bestilling til
post@vinhusetnofra.no


 


annonse le nezSettene sendes med posten.


Vinproduksjonen er styrt av Elena Jiménez og Marta Casas, ønologer og gift med Joan og Josep.

Vi har nylig lansert to økologiske og velsmakende viner
fra Pares Balta i  Penedes – Catalonia!

 

Parés Baltà er en familieeid vingård i Penedes, med tradisjoner helt tilbake til 1790.

«Vi er vinmakere med lange tradisjoner, men samtidig med nye og friske ideer». Selskapet er nå ledet inn i en ny epoke med høykvalitets produksjon under ledelse av Joan og Josep Cusiné og den hjelpsomme faren Joan Cusiné Cusiné.
Vinproduksjonen er styrt av Elena Jiménez og Marta Casas, ønologer og gift med Joan og Josep. To dyktige unge kvinner, hvor innsatsen blir reflektert i kvaliteten på vinene som viser en fin karakter og konsentrasjon, med eleganse og balanse.
«Vi produserer økologisk og biodynamisk vin og cava med druer fra 5 egne eiendommer, som ligger rundt vingården og i Penedès-fjellene. Det gir en helt spesiell personlighet til vinene når man bringer essensen av Middelhavets økosystem til våre druer».

Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve vår nye Cava Brut Nature Reserva – økologisk og så å si helt UTEN SUKKER!


 

Om Foredragholderen

Livet er en kamp – men en hyggelig kamp!

Opprettet 20. mai 2005 | Skrevet av Merete Anker  

Zine magasin nicolas
Photo: The Magazine

Zine magasin 04•05

Grev Nicolas Fredrik Mahe de Berdouare vil snakke om livet. Om vin. Og om cognac. 36-åringen ønsker å dele sin kunnskap og lidenskap med vinglade nordmenn. Oslo-firmaet Vinhuset NoFra AS er i ferd med å bli et av Norges største innen bransjen, og 4. november 2004 ble verdens første cognac som skal serveres avkjølt, lansert!

Les mer


French decoration for Nicolas Mahe de Berdouare

Prisbilde

Skrevet av The Magazine

From the presentation of the Order of  «Chevalier de l’Ordre National du Merite Agricole» in the French Embassy in Oslo on. 18th April 2006 we see (from teft)
HE Mrs Chantal Poiret, Mr Nicolas Mahe de Berdouare together with his wife Siv and little Henrik.

After many years work promoting French wines and spirits here in Norway, wine merchant Nicolas Mahe de Berdouare from Vinhuset Nofra, has been rewarded for his well-earned efforts. Together with friends, family members and journalists present at the French Embassy in Oslo on 18th April, he was decorated with «Chevalier de l’Ordre National du Merite Agricole» by HE Mrs Chantal Poiret.

In her presentation speech, the French Ambassador mentioned Mr. Mahe de Berdouare’s skill in finding and presenting to Norwegian consumers the best wines from all over France. She further emphasized that apart from being Norway’s largest importer of wines from Bordeaux, his company Vinhuset Nofra is now Norway’s fourth largest importer of cognac.
From the middle of June 2006, after a period of internal unrest, Nicolas Mahe de Berdouare became sole proprietor of the successful import company Vinhuset Nofra as. Disloyal board members had tried to force Nicolas Mahe de Berdouare, the founder, out of his own company – fortunately without success!
The Magazine offers its congratulations!


– Drikk oftere og bedre!

Opprettet 09. oktober 2007 | Skrevet av Tove Gulbrandsen (BA)

ENDELIG «HJEMME:– Fantastisk å være i Bergen igjen, mener Nicolas Mahé de Berdouaré omgitt av bergenske mor Elin Mahé de Berdouaré og tante Vibeke Halaas fra Trondheim. I dag signerer han boken sin. I Bergen, selvsagt.
FOTO: Tove Gulbrandsen

Bergensavisen nicolas og to damer
FOTO: Tove Gulbrandsen

BergensAvisen 9. oktober 2007Den fransk-bergenske greven Nicolas Mahé de Berdouaré har skrevet vinboken
«Drømmer du nok?» Han er ikke snau, den fransk-bergenske greven, som påstår vi får et bedre liv om vi nyter vin litt oftere. Nicolas Mahé de Berdouaré hevder det er hans mor Elin fra Krokeide som har inspirert ham.– Ja, jeg skriver en bok om vin, men den er ikke en vinbok., sier han til BA. «Drømmer du nok?» er tittelen på den ganske personlige boken som lanseres i disse dager.LIVSSTIL:
– Drikk oftere, mindre og bedre. Hva mener du med det?
– Man skal åpne en flaske litt oftere, ikke bare fredag og lørdag. Man trenger ikke drikke opp hele flasken. Tenk at kun det beste er bra nok for deg. Gode viner fins på alle nivåer. – Hvorfor trenger vi å lese enda en bok om vin?…Les mer her


Bordeaux – verdens beste viner?

Opprettet 21. november 2008 | Skrevet av Hans Kristiansen (•• HRR)   Bordeaux har også hatt mye flaks. det var mye som 

Nicolas i HRR

stemte. Klima, jordsmonn og også folkeslagene som har vært der, sier vinhandler Nicolas Mahé de Berdouaré

Bordeaux har en unik posisjon i vinverdenen. her fmner vi chateau·ene med kjente navn som produserer viner i toppklasse og med topp priser. Men det er rundt regnet 9000 vinprodusentene her, så både kvalitet og priser varierer sterkt.
De slanke høyskuldrede flaskene med de røde toppene, er likevel et ganske pålitelig kvalitetstegn. Bordeaux sammenlignes ofte med Burgund, men det er stor forskjel. I Bordeaux produseres over 800 millioner flasker i året, mens tallet for Burgund er vel 200 millioner. I Bordeaux utgjør vinmarkene over 117.000 hektar, i Burgund 29.500 hektar.

– Vin er som et kunstverk som avspeiler værforhold, hva slags druer man har plantet, jordsmonn og filosofien til produsenten.

Klimaet, jordsmonnet samt historien. har gjort Bordeaux til verdens mest kjente vinregion

sier vinhandleren Nicolas Mahe de Berdouare i Vinhuset NoFra.

Han er født inn i en negociants-familie med røtter i Medoc.Les mer


Jakten etter den sanselige nytelsen

| Skrevet av Per Albrigtsen (Østlands -Posten)

Oestlandsposten

Vinkjenner Nicolas Mahe de Berdouare er glad i tradisjoner, men oppfordrer oss til å være mer nysgjerrige.
Han er ikke ute etter a knekke tradisjonen med øl og akevitt til julematen. -Det vil jeg ikke. Jeg er veldig glad i tradisjoner, men det er lov i forske litt. Jakte på nytelse.

Han er tydelig på at det er helt feil av vineksperter å fortelle folk hva de skal drikke.
– Man må selv finne ut hvordan en vin er og hva den passer til. Gjennom øynene, lukten og smaken. Det er ingen som tar feil. Så lenge man kan forsvare det man opplever, påpeker han mens alle følger anvisninger, heller på glassene, stikker nesen dypt ned i og deretter smaker lenge med drapene i munnen…

LES MER


BORDEAUX’ ELEGANTE VINER

 Skrevet av Gaute Gusrud

VINKURS 8. NOVEMBER – SMAK BORDEAUX’ ELEGANTE VINER OG VINN FANTASTISK PREMIE

GLass med rødvin

Lær Bordeaux’ flotte viner bedre å kjenne gjennom denne spennende smakingen med fransk-norske Nicolas Mahé de Berdouaré. Blant deltakerne trekker vi også en vinner av en helt spesiell premie!

Les mer


Heder til Vinhuset NoFra AS

Opprettet 12. oktober 2012 | Skrevet av hotellmagasinet.no

Nicola med pris

Vinhuset NoFra AS fikk prisen «Fransk-Norsk Trophée 2012» under den årligegallamiddagen til det Fransk-Norske handelskammeret på Grand Hotel denne uken.

10. oktober  ble Vinhuset NoFra AS tildelt prisen «Fransk-Norsk Trophée 2012» og kåret til årets bedrift for å ha bidratt til økt handel og samarbeid mellom Norge og Frankrike.

Les mer


Fransk-Norsk Trophée 2012

Opprettet 16. november 2012 | Skrevet av Nicolas Mahé de Berdouaré

Trofee png

Fransk-Norsk Trophée overrekkes en bedrift, en organisasjon eller en person som gjennom dynamisk arbeid har bidratt til å utvikle samarbeidet mellom Frankrike og Norge.Juryen består av 9 medlemmer som representerer organisasjoner eller bedrifter i Frankrike og i Norge innen handels- og næringslivet.

Fransk-Norsk Trophée er en bronsestatue, eksklusivt laget for FNHK av den norske skulptøren Tove Hirth (MA Royal College of Art, London). Hun har motatt «Tussard Awards for Fine Arts» og Po-Shing-Wo stipendet. Tove Hirth har bodd i Norge siden 2004.

For mer informasjon om kunstneren, vennligst se: www.tovehirth.com 

De siste vinnerne av Fransk-Norsk Trophée:

  • 2013: Peugeot Norge
  • 2012: Vinhuset NoFra
  • 2011: Norsk Hydro AS
  • 2010: Olivenlunden AS – L’Occitane en Provence, Oliviers&Co., Le Palais des Thés
  • 2009: Total E&P Norge AS
  • 2008: Alstom Norway AS
  • 2007: Schibsted ASA
  • 2006: United Bakeries Consepts AS

LES MER HER

Helbred deg selv med vin, og invitasjon til Armagnac Expo 30. september!

Kjære vinvenn!

Her om dagen fikk jeg tak i en bok som var en stor bestselger i Frankrike på 70 tallet. Boken har det fantastiske navnet «helbred deg selv med vin!
Boken er skrevet av Doktor Maury, og akkurat som den flotte franske plakaten fra 1900 som skulle hjelpe med å bekjempe alkoholismen, skriver Doktor Maury at alkohol er farlig for helsen i motsetning til vin.

Gjennom de siste 150 årene ble alt av alkoholholdige drikker satt i samme bås, eller sekk som man sier på fransk, og tittelen på plakaten er : «alkohol, her er fienden».
Plakaten er todelt og viser til venstre de «sunne og naturlige drikkevarene» som vin, pære- og eplesider og øl, mot de «helsefarlige industrielle alkoholholdige» brygget på rødbet, korn og potet.
Det er svært viktig å legge merke til at drikkevarene til venstre har ikke ordet alkohol i seg, i motsetning til drikkevarene til høyre beskrevet som  «helsefarlig industriell alkohol».
Til venstre har man tegnet en mann som med fornuft drikker disse «sunne og naturlige drikkevarer» og til høyre en mann som drikker disse helsefarlige industrielle alkoholholdige drikker, som da ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Teksten er også interessant, og beskriver alle de dårlige effektene konsum av industrielle alkoholholdige drikker kan ha på et menneske.  (80% av tuberkuløse pasienter er beskrevet som alkoholikere, som har raserianfall, moralsk forfall, og med generell svekket tilstand, konstant tretthet, hukommelsestap med mer).

Doktor Maury, skiller også disse to typer drikkevarer ved at han gjør det klart og tydelig at vin skal bare drikkes til mat, og i moderate mengder. Noe som kan minne om mitt eget motto, ”drikk oftere, mindre og bedre”.
Klikk her for å lese mer

Tabell om anbefalt mengde «flytende medisin»
Tabellen har faktisk vært i bruk lenge i Frankrike, særlig i kretser med store ”vinøse” interesser …
klikk her for å lese tabellen



 

Klikk for mer informasjon


 

En deilig… sider

Kjære vinvenn,

En grunnleggende egenskap  i vinbransjen er å forbli ydmyk, og være villig til å lære noe nytt – alltid! I dag vil jeg gjerne dele en liten historie med deg, som kanskje inspirerer deg til å gjøre det samme som meg. I juni 2016 satt jeg i gang et nytt og interessant «aldri-prøvd-før» eksperiment (for meg), nemlig å produsere «garasje-sider» på mitt fristed på Nøtterøy. 

Jeg fikk tilsendt en «barrique» (en vintønne fra Bordeaux  på 225 liter) fra en 1er Grand Cru Classé i Sauternes, Château Guiraud. Tønnen ble først brukt for å lagre deres deilige Sauternes i 14 måneder (Château Guiraud). Deretter deres friske og gode tørre hvitvin i 8 måneder (Le G de Ch. Guiraud).

Det viktigste er altså å bruke tipp-topp råstoff, og jeg hentet 225 liter nypresset og ufiltrert eplejuice fra Telemark (vår leverandør Lindheim Ølkompani). Jeg satt hele familien i arbeid for å fylle opp min nyvaskede tønne (renslighet er også veldig viktig for å unngå fremtidige problemer). Deretter ble det tilsatt gjær i saften, og jeg tømte 1 og ½ liter med Château Guiraud oppi,  slik at enzymene skulle få litt mer sukker å tygge på.

Da tønnen var på plass i garasjen, falt det plutselig ned i hodet mitt at sideren skulle stå og lagre seg i over et år på bunnfallet, og jeg hadde helt glemt at jeg befant meg i Norge, hvor vinter, snø og frost etter hvert skulle komme.
Jeg satt i gang med stor iver,  og diverse triks fra en annen av mitt livs lidelser, nemlig rugby. Jeg dyttet, rullet og løftet den 350 kg tunge tønnen opp til det oppvarmet naborommet, som ligger 2 trapper lenger opp. Døren måtte demonteres, og det gikk på millimeteren. Det ble masse svetting og banning (på fransk) før tønnen kom på sin rette plass,  der den skulle ha stått fra starten…
Sideren skulle  være i fred og ro i 14 måneder, på et rom på rundt 20 grader. Det jeg smakte regelmessig underveis, luktet og smakte allerede himmelsk.

Familien ble satt i arbeid …

I august 2017 satt jeg i gang mitt familielag godt hjulpet av min venn Birger-Marius, til tapping av første produksjon. Flaskene ble desinfiserte og vasket , og sideren ble fylt opp, og hver av flaskene fikk tilsatt et slags sukker i form av en hvit kule som skulle hjelpe den til å bruse på nytt.

Nærmere 400 flasker ble tappet den dagen, og min garasje lukter nå deilig! 5 uker med «flaskemodning» på 20 grader, og nå var den store dagen kommet. Min kone tok en liten «historisk» video av åpningen av min første flaske. Da jeg satt på stenen min med flasken i hånden tenkte jeg, hva om den ikke er god, om den ikke bruser osv …
Jeg ble plutselig veldig nervøs, og denne videoen finner du her – det ble kanskje litt for mye «som sagt» på videoen, men som sagt…
Onsdag 30. august hadde vi en nyhetssmaking for Oslo polene,  og flere ansatte kom til oss og ville så gjerne smake på sideren. Kanskje jeg neste år kunne øke min produksjon fra 1 til 5 tønner, søke om bevilling, og kan begynne å selge den første «Sider AOC Nøtterøy»

 


Edel Eplesider er i hvert fall er den beste sideren på vinmonopolet fra Hardanger, og den er produsert av Gjermund Åkre!


Gjermund Åkre og hans familie

Ullensvang i Hardanger

«Den snobbete vinen»

Kjære vinvenn,

Jacques Orhon og Nicolas

Det sies at man har et eller flere «annet jeg»  rundt om i verden, og jeg var overlykkelig da jeg traff min kanadiske alter ego Jacques Orhon. Jacques er en ekstraordinær spennende og inspirerende person på mange måter. Han er opprinnelig utdannet sommelier, og har gjort karriere i vinbransjen de siste 50 årene. Han skriver bøker, har TV-program i Canada og han er også med i Concours Mondial de Bruxelles der jeg fikk den store gleden av å treffe han de siste årene.

Jeg skrev i min bok «Drømmer du nok?» et langt kapittel  «om å drikke etiketter og sniffe kork» men Jacques gikk enda lengre, og skrev en bok om «den snobbete vinen» (le vin snob).
En sommelier har en viktig rolle i vinverden. Det er en Vinkelner med ansvaret for vin på restauranter. Vinkelneren skal anbefale gjesten hvilke viner som passer til hvilken type mat, og vil også ha ansvaret for vinkjelleren. Det er ikke så lenge siden  «Sommelier» var et totalt fremmed ord i Norge, og jeg husker at min venn Thor Aasberg, som var formann for «Norske Sommeliers Forening» en periode, fortalte meg en artig liten historie. Thor bor på Frogner i Oslo og hadde satt klistremerket til «Norske sommeliers forening» på sin postkasse. Kort tid etter gikk han en morgen forbi postkassene og overhørte en liten samtale mellom et eldre ektepar. Mannen løftet brillene sine og leste høyt fra klistremerket: «Norsk somalier forening». Han satt brillene på plass og mens han snur seg mot sin kone forsetter han: » det bor virkelig litt av hvert i denne gården nå…»
Kanskje burde han ikke ha løftet opp brillene sine og lest alle bokstavene, men det er sant at Sommelier og somalier ikke er langt fra hverandre, i ihvertfall å uttale.
Nå er vin og alle yrkene rundt vin blitt en del av Norge.  Men enkelte overdriver dessverre litt for mye med vin og ordet sommelier blir misbrukt av enkelte.
Den snobbete sommelier kalles av Jacques Ohron for «snobelier«. Han skriver følgende: «en sommelier hadde en samtale med en av mine venner som ikke likte vinen han nettopp hadde fått servert. Han sa uforskammet: «min herre, De liker ikke denne vinen fordi deres gane er blitt kjemisk formatert…»

Kork i vinen
Dette minner meg om en annen historie som jeg opplevde selv i mai 2017 på en av de fineste restaurantene i Valladolid, Spania.
Vi skulle smake en Ribera del Duero som jeg liker veldig godt, fra produsent Alejandro Fernandez, eieren av huset Pesquera. Rundt bordet satt tre av USA definitivt fremste vinjournalister og et par tysk/ungarske ønologer. Kelneren tilhørte den eldste garden og var virkelig en klisjé over hvordan man forestiller seg en sommelier på film: Han var kledd i en fin «black-tie/smoking», og hadde en overdimensjonert rosa-blå-lilla nese som for øvrig nesten kunne ha sett ut som et detaljert kart over de spanske elver og bekker. I tillegg hadde han en stor hengende bart som han uten tvil farget svart, og  den karakteristiske og imponerende spanske «whisky-stemmen». Han sjenket vin og jeg fikk æren av å smake på den. Vinen var dessverre korket (klikk her for lese om kork i min bok «Drømmer du nok?») og jeg sa fra med et smil og vennlighet til kelneren, som ble en karikatur av hva Jacques kaller for en Snobelier. I stedet for å akseptere en helt vanlig feil i vin, som han på ingen måte hadde forårsaket eller hadde ansvar for, tok han sitt hardeste blikk, med stor arroganse og sa: «vinen er på ingen måte korket. Dere skjønner bare ikke den nye stilen til Alejandro Fernandez (altså produsenten).»
Vi var enige alle sammen om at vinen definitivt var ødelagt, og ønsket ikke å lage bråk, men bare å tilbringe en hyggelig kveld sammen.  Vi spurte om vi kunne bestille en annen flaske av denne vinen, men vi fikk blankt nei. «Dere får ikke en ny flaske av Pesquera. Dere kan bestille hvilken som helst annen vin fra kartet men ikke Pesquera. I går kveld opplevde jeg samme problemet med noe utlendinger som deltok i en vinkonkurranse (den samme som oss) og som sendte tilbake 2 flasker av denne vinen av samme årsak.»
Vi bestilte en annen vin, men dagen etter bestilte jeg samme vinen igjen, med samme årgang i en annen restaurant og vinen var helt annerledes, med masse frukt og ingen korkproblematikk. Av og til er det ikke bare vinen som er korket, men også en «snobelier» med en dårlig dag.

Tørre mennesker
Det verste jeg vet med den snobbete vinen er tørre mennesker (i bransjen foretrekker vi uansett alt som er fuktig) som tar seg selv veldig høytidelig, nesten seremoniøst  når de snakker om vin, og som beskriver en bestemt vin med et komplisert, hermetisk, nesten mystisk vokabular, og som ingen skjønner til slutt, og av og til ikke dem selv engang. Det som er mest trist er at ingen tør å beskrive denne vinen selv, på grunn av «imaginær inkompetanse» og en stor mangel på selvtillit på vinfronten. Jeg sier ofte når jeg holder foredrag i Norge, at jeg pleier ikke å høre noen kommentarer før glass nr. 4 er inntatt.
Det er dessverre de samme menneskene som gjerne vil tilhøre den sosiale eliten i vårt samfunn, og som har fått med seg at vinen er en nødvendig del av det. De prater om vin uten glede og lidenskap, og skryter ofte av alle de dyre vinene de har smakt på (og oppgir ofte prisen de betalte) og alle kulinariske oppleveser de har hatt rundt vin. Disse menneskene er egentlig ikke så opptatt av vinen, men av å fremheve seg selv sosialt, og oppnå en viss status via vinen og gjøre seg selv viktig.
Ikke hør på disse, men heller på de som er glad i livet og alt godt som kommer med det, de som er glad i andre, og å dele noe med andre.

Vinen det er livet, glede, frihet, intelligens og felleskapet.


Ukens viner:
Nydelige røde viner fra Vallée du Rhône.» En flott blanding av Syrah , Mourvedre og Grenache,
produsert av flinke folk på Château l’Ermitage.

http://www.chateau-ermitage.com/

Michel og sønnen Jérôme Castillon eier og drifter Château l’Ermitage. Klikk på bildet for mer informasjon