Kjære vinvenn,
Jacques Orhon og Nicolas
Det sies at man har et eller flere «annet jeg» rundt om i verden, og jeg var overlykkelig da jeg traff min kanadiske alter ego Jacques Orhon. Jacques er en ekstraordinær spennende og inspirerende person på mange måter. Han er opprinnelig utdannet sommelier, og har gjort karriere i vinbransjen de siste 50 årene. Han skriver bøker, har TV-program i Canada og han er også med i Concours Mondial de Bruxelles der jeg fikk den store gleden av å treffe han de siste årene.
Jeg skrev i min bok «Drømmer du nok?» et langt kapittel «om å drikke etiketter og sniffe kork» men Jacques gikk enda lengre, og skrev en bok om «den snobbete vinen» (le vin snob).
En sommelier har en viktig rolle i vinverden. Det er en Vinkelner med ansvaret for vin på restauranter. Vinkelneren skal anbefale gjesten hvilke viner som passer til hvilken type mat, og vil også ha ansvaret for vinkjelleren. Det er ikke så lenge siden «Sommelier» var et totalt fremmed ord i Norge, og jeg husker at min venn Thor Aasberg, som var formann for «Norske Sommeliers Forening» en periode, fortalte meg en artig liten historie. Thor bor på Frogner i Oslo og hadde satt klistremerket til «Norske sommeliers forening» på sin postkasse. Kort tid etter gikk han en morgen forbi postkassene og overhørte en liten samtale mellom et eldre ektepar. Mannen løftet brillene sine og leste høyt fra klistremerket: «Norsk somalier forening». Han satt brillene på plass og mens han snur seg mot sin kone forsetter han: » det bor virkelig litt av hvert i denne gården nå…»
Kanskje burde han ikke ha løftet opp brillene sine og lest alle bokstavene, men det er sant at Sommelier og somalier ikke er langt fra hverandre, i ihvertfall å uttale.
Nå er vin og alle yrkene rundt vin blitt en del av Norge. Men enkelte overdriver dessverre litt for mye med vin og ordet sommelier blir misbrukt av enkelte.
Den snobbete sommelier kalles av Jacques Ohron for «snobelier«. Han skriver følgende: «en sommelier hadde en samtale med en av mine venner som ikke likte vinen han nettopp hadde fått servert. Han sa uforskammet: «min herre, De liker ikke denne vinen fordi deres gane er blitt kjemisk formatert…»
Kork i vinen
Dette minner meg om en annen historie som jeg opplevde selv i mai 2017 på en av de fineste restaurantene i Valladolid, Spania.
Vi skulle smake en Ribera del Duero som jeg liker veldig godt, fra produsent Alejandro Fernandez, eieren av huset Pesquera. Rundt bordet satt tre av USA definitivt fremste vinjournalister og et par tysk/ungarske ønologer. Kelneren tilhørte den eldste garden og var virkelig en klisjé over hvordan man forestiller seg en sommelier på film: Han var kledd i en fin «black-tie/smoking», og hadde en overdimensjonert rosa-blå-lilla nese som for øvrig nesten kunne ha sett ut som et detaljert kart over de spanske elver og bekker. I tillegg hadde han en stor hengende bart som han uten tvil farget svart, og den karakteristiske og imponerende spanske «whisky-stemmen». Han sjenket vin og jeg fikk æren av å smake på den. Vinen var dessverre korket (klikk her for lese om kork i min bok «Drømmer du nok?») og jeg sa fra med et smil og vennlighet til kelneren, som ble en karikatur av hva Jacques kaller for en Snobelier. I stedet for å akseptere en helt vanlig feil i vin, som han på ingen måte hadde forårsaket eller hadde ansvar for, tok han sitt hardeste blikk, med stor arroganse og sa: «vinen er på ingen måte korket. Dere skjønner bare ikke den nye stilen til Alejandro Fernandez (altså produsenten).»
Vi var enige alle sammen om at vinen definitivt var ødelagt, og ønsket ikke å lage bråk, men bare å tilbringe en hyggelig kveld sammen. Vi spurte om vi kunne bestille en annen flaske av denne vinen, men vi fikk blankt nei. «Dere får ikke en ny flaske av Pesquera. Dere kan bestille hvilken som helst annen vin fra kartet men ikke Pesquera. I går kveld opplevde jeg samme problemet med noe utlendinger som deltok i en vinkonkurranse (den samme som oss) og som sendte tilbake 2 flasker av denne vinen av samme årsak.»
Vi bestilte en annen vin, men dagen etter bestilte jeg samme vinen igjen, med samme årgang i en annen restaurant og vinen var helt annerledes, med masse frukt og ingen korkproblematikk. Av og til er det ikke bare vinen som er korket, men også en «snobelier» med en dårlig dag.
Tørre mennesker
Det verste jeg vet med den snobbete vinen er tørre mennesker (i bransjen foretrekker vi uansett alt som er fuktig) som tar seg selv veldig høytidelig, nesten seremoniøst når de snakker om vin, og som beskriver en bestemt vin med et komplisert, hermetisk, nesten mystisk vokabular, og som ingen skjønner til slutt, og av og til ikke dem selv engang. Det som er mest trist er at ingen tør å beskrive denne vinen selv, på grunn av «imaginær inkompetanse» og en stor mangel på selvtillit på vinfronten. Jeg sier ofte når jeg holder foredrag i Norge, at jeg pleier ikke å høre noen kommentarer før glass nr. 4 er inntatt.
Det er dessverre de samme menneskene som gjerne vil tilhøre den sosiale eliten i vårt samfunn, og som har fått med seg at vinen er en nødvendig del av det. De prater om vin uten glede og lidenskap, og skryter ofte av alle de dyre vinene de har smakt på (og oppgir ofte prisen de betalte) og alle kulinariske oppleveser de har hatt rundt vin. Disse menneskene er egentlig ikke så opptatt av vinen, men av å fremheve seg selv sosialt, og oppnå en viss status via vinen og gjøre seg selv viktig.
Ikke hør på disse, men heller på de som er glad i livet og alt godt som kommer med det, de som er glad i andre, og å dele noe med andre.
Vinen det er livet, glede, frihet, intelligens og felleskapet.
Ukens viner:
Nydelige røde viner fra Vallée du Rhône.» En flott blanding av Syrah , Mourvedre og Grenache,
produsert av flinke folk på Château l’Ermitage.
Michel og sønnen Jérôme Castillon eier og drifter Château l’Ermitage. Klikk på bildet for mer informasjon