Bokanmeldeser

Her kan du lese hva pressen skriver om min bøker.




TELEMARKSAVISA
24. november 2018
Vin, det er livet!
«Alle tiders vinbok»

Det gode vinliv med Anne Fredrikstad:

«Vindunderlig! Hummer og kanari fra vinverden»

Lidenskap for vin og ønske om at flere skal nyte det, har også den fransk-norske vinhandleren Nicolas Mahé de Berdouaré. Hans nye bok «Vindunderlig» er rikt illustrert med artige sitater og tegninger …

Les hele anmeldelsen her


Helleskitchen

Bøkene som bør ligge under juletreet i år

Neste bok er “Vindunderlig! Hummer og kanari fra vinverdenen” av Nicolas Mahé de Berduaré.
Nicolas kommer fra Bordeaux og driver vinimportfirma. Han har tidligere gitt ut to andre bøker om vin …

Les hele anmeldelsen her


Franskmannen og vinhandler Nicolas Mahé de Berdouaré er ute med sine tredje bok.
Vindunderlig! er en fornøyelig bok som er full av kjærlighet til vinen.
Dette er en bok som man ikke behøver å lese kronologisk fra første til siste side …

Les hele anmeldelsen her


Godt Drikke er en vin, mat og øl-blogg.

Det er snart julaften og her er noen tips på julegaver til de voksne.
Gaver til rødvinselskeren.

Les mer her


Klassifikasjonen av Bordeauxviner

I september 1855 ble château Cantemerle lagt til i listen (historien sier enten at de ble glemt av klassifikasjonsansvarlige eller de selv glemte å sende vareprøver til instansene).Den eneste endringen som er foretatt i det senere tiden i denne klassifikasjonen, er opprykkingen av Château Mouton-Rothschild fra 2. Cru til 1. Cru i 1973.

Årgangstabeller

Médoc

Médoc klassifikasjonen fra 1855

Premiers eller 1. Crus (5 slott)

  1. Château Lafite-Rothschild, Commune de Pauillac, Haut-Médoc (tidligere Château de la Fite, Laffite, Lafitte)
  2. Château Latour, Commune de Pauillac, Haut-Médoc (tidligere La Tour de Segur)
  3. Château Margaux, Commune de Margaux (tidligere Château Margau)
  4. Château Haut-Brion, Commune de Pessac, Graves (tidligere Château Hautbrion, Houtbrion, Ho-Bryan, Obryan, Ho Bryen)Det eneste slottet i Graves (ikke i Médoc), og derfor det eneste slottet på listen som får lov til å selge tørr hvitvin under det samme navnet som den røde.
  5. Château Mouton Rothschild, Commune de Pauillac, Haut-Médoc (opprykket fra 2. cru i 1973) (tidligere Château Branne-Mouton)

2. Crus, Deuxièmes Crus (14 slott)

  1. Château Rauzan-Ségla, Margaux
  2. Château Rauzan-Gassies, Margaux
  3. Château Léoville-Las Cases, St.-Julien
  4. Château Léoville-Poyferré, St.-Julien
  5. Château Léoville Barton, St.-Julien
  6. Château Durfort-Vivens, Margaux
  7. Château Gruaud-Larose, St.-Julien
  8. Château Lascombes, Margaux
  9. Château Brane-Cantenac, Cantenac-Margaux (Margaux)
  10. Château Pichon Longueville Baron, Pauillac (commonly known as Pichon Baron)
  11. Château Pichon Longueville Comtesse de Lalande, Pauillac (kjent som Pichon Lalande eller Pichon Comtesse)
  12. Château Ducru-Beaucaillou, St.-Julien
  13. Château Cos d’Estournel, St.-Estèphe
  14. Château Montrose, St.-Estèphe

3. Crus, Troisièmes Crus (14 slott)

  1. Château Kirwan, Cantenac-Margaux (Margaux)
  2. Château d’Issan, Cantenac-Margaux (Margaux)
  3. Château Lagrange, St.-Julien
  4. Château Langoa Barton, St.-Julien
  5. Château Giscours, Labarde-Margaux (Margaux)
  6. Château Malescot St. Exupéry, Margaux
  7. Château Cantenac-Brown, Cantenac-Margaux (Margaux)
  8. Château Boyd-Cantenac, Margaux
  9. Château Palmer, Cantenac-Margaux (Margaux)
  10. Château La Lagune, Ludon (Haut-Medoc)
  11. Château Desmirail, Margaux
  12. Château Calon-Ségur, St.-Estèphe
  13. Château Ferrière, Margaux
  14. Château Marquis d’Alesme Becker, Margaux

4. Crus, Quatrièmes Crus (10 slott)

  1. Château Saint-Pierre, St.-Julien (tidligere Serançan, delt til Saint-Pierre-Bontemps og Saint-Pierre-Sevaistre)
  2. Château Talbot, St.-Julien
  3. Château Branaire-Ducru, St.-Julien
  4. Château Duhart-Milon-Rothschild, Pauillac
  5. Château Pouget, Cantenac-Margaux (Margaux)
  6. Château La Tour Carnet, St.-Laurent (Haut-Médoc)
  7. Château Lafon-Rochet, St.-Estèphe
  8. Château Beychevelle, St.-Julien
  9. Château Prieuré-Lichine, Cantenac-Margaux (Margaux) (tidligere Château La Prieuré, Prieuré-Cantenac)
  10. Château Marquis de Terme, Margaux

5. Crus, Cinquièmes Crus (18 slott)

  1. Château Pontet-Canet, Pauillac
  2. Château Batailley, Pauillac
  3. Château Haut-Batailley, Pauillac
  4. Château Haut-Bages-Libéral, Pauillac
  5. Château Grand-Puy-Lacoste, Pauillac
  6. Château Grand-Puy-Ducasse, Pauillac
  7. Château Lynch-Bages, Pauillac
  8. Château Lynch-Moussas, Pauillac
  9. Château Dauzac, Labarde (Margaux)
  10. Château d’Armailhac, Pauillac (tidligere Château Mouton-d’Armailhacq, Mouton-du-Baron Philippe)
  11. Château du Tertre, Arsac (Margaux)
  12. Château Pédesclaux, Pauillac
  13. Château Belgrave, St.-Laurent (Haut-Médoc)
  14. Château de Camensac, St.-Laurent (Haut-Médoc)
  15. Château Cos Labory, St.-Estèphe
  16. Château Clerc-Milon, Pauillac
  17. Château Croizet Bages, Pauillac
  18. Château Cantemerle, Macau (Haut-Médoc)

Sauternes og Barsac (27 slott)

Barsac Châteaux kan kalle seg Barsac eller Sauternes.
1. Cru, Premier Cru Supérieur (1 slott)

  1. Château d’Yquem, Sauternes

Crus, Premiers Crus  (11 slott)

  1. Château La Tour Blanche, Bommes (Sauternes)
  2. Château Lafaurie-Peyraguey, Bommes (Sauternes)
  3. Château Clos Haut-Peyraguey, Bommes (Sauternes)
  4. Château de Rayne-Vigneau, Bommes (Sauternes)
  5. Château Suduiraut, Preignac (Sauternes)
  6. Château Coutet, Barsac
  7. Château Climens, Barsac
  8. Château Guiraud, Sauternes
  9. Château Rieussec, Fargues (Sauternes)
  10. Château Rabaud-Promis, Bommes (Sauternes)
  11. Château Sigalas-Rabaud, Bommes (Sauternes)

7. Crus, Deuxièmes Crus (15 slott)

  1. Château de Myrat, Barsac
  2. Château Doisy Daëne, Barsac
  3. Château Doisy-Dubroca, Barsac
  4. Château Doisy-Védrines, Barsac
  5. Château d’Arche, Sauternes
  6. Château Filhot, Sauternes
  7. Château Broustet Barsac
  8. Château Nairac, Barsac
  9. Château Caillou, Barsac
  10. Château Suau, Barsac
  11. Château de Malle, Preignac (Sauternes)
  12. Château Romer, Fargues (Sauternes)
  13. Château Romer du Hayot, Fargues (Sauternes)
  14. Château Lamothe, Sauternes
  15. Château Lamothe-Guignard, Sauternes

Årgangstabell

Mat & vin & reise

I Frankrike ble vin alltid produsert for å bli kombinert til maten.

Ti grunnregler for valg av vin til mat.

1. Maten bør ikke dominere vinen. Eller omvendt.
For å få mest mulig ut av både mat og drikke, bør ingen av ingrediensene overgå hverandre i smak. For eksempel vil en veldig kraftig, garvestoffrik rødvin langt på vei dekke over den milde smaken av kylling.

2. Vin og mat bør komplettere hverandre

Hvis maten og vinen har egenskaper som går i samme smaksretning, får vi et harmonisk resultat. Mild og rund vin egner seg til mild og rund mat, enkel vin til enkel mat, robust og kraftig vin til smaksrik mat som gryteretter og andre sammensatte retter. Det er også mulig å skape kontrast mellom mat og vin, men dette er en vanskelig balansegang. En slik vellykket kombinasjon er eksempelvis søt Sauternes til salt roquefortost – en deilig kontrast!)

3. Vinen må inneholde minst like mye rundhet
og sødme som maten

Opplevelsen av vin endrer seg etter mengden av sødme i maten. En halvtørr vin kan bli for søt til hvitvinsdampede blåskjell, som oppleves ganske salte, men passer utmerket om det serveres en kremsaus til, fordi smøret og fløten i sausen gir rundhet og sødme og slik demper inntrykket av rettens salthet.

4. Bitterstoffer i mat og vin forsterker hverandre

Bitterstoffer, som det for eksempel er mye av i rå grønnsaker, blir sittende lenge igjen i munnen. Du bør følgelig unngå tanninrike viner til mat med mye bitterstoffer, siden totalopplevelsen av dem kan bli ubehagelig bitter.
5. Mat med mye syre bør kombineres med runde, gjerne sødmefylte viner
Syre i mat og vin vil også forsterke hverandre. Har maten mye syre, kan det fort bli for surt med en frisk vin. Sødme vil dempe oppfattelsen av syre, og en halvtørr vin kan dermed ofte komplettere en syrlig matrett bedre enn en tørr.

6. Salt mat krever vin med friskhet, og gjerne sødme

Til salt mat er det behov for noe forfriskende og leskende. Til tradisjonsrik norsk mat som salt spekemat, kan det være godt med en frisk halvtørr hvitvin (som et alternativ til øl). Syrligheten virker forfriskende, og sødmen vil dempe noe av saltpreget.

7. Mat med mye fett trenger en vin med mye garvestoffer eller syrlighet

Storfekjøtt og annet kraftig kjøtt etterlater seg noe fett i munnen. En vin med mye garvestoffer eller stor syrlighet renser ganen for fett og skaper liv i kombinasjonen.

8. Til sterkt krydret mat trenger passer vin med sødme

Den brennende følelsen fra sterke krydder virker bedøvende på ganen, og en tørr vin ville nøytraliseres fullstendig av dette. For å dempe kryddersmaken trengs en vin med restsødme – og tysk, halvtørr hvitvin vil skape en god kombinasjon.

9. Mat og vin bør ha aroma som spiller på lag

Retter med mye sopp kan gjerne kombineres med vin hvor man finner de samme aromaene, som for eksempel i en moden Barolo eller i en årgangschampagne. Urtepreget aroma i mat kan passe fint til sydfranske røde viner, som ofte har liknende aromaer.

10. Råvarene er viktige, men det er det totale smaksbildet på tallerkenen som teller

Tilbehør og saus kan forsterke smaksbildet hos en mild råvare, og dermed skape behov for en vin med større smaksfylde og tyngde enn råvaren tilsier. Eksempelvis har kylling i seg selv en rund og noe sødmefylt smak som krever en ganske lett vin, men fylden på vinen må økes hvis den serveres med smaksrike grønnsaker og en kraftig portvinssaus.

Friskt vann, med eller uten kullsyre, serveres sammen med mat og vin.

Kilde: Heftet «Mat og Vin» – utgitt av Vinmonopolet

Årgangstabell

Årgangstabellen gir en indikasjon på hvor god årgangen har vært i ulike områder. Variablene i en vinregion er altfor mange til å fanges opp med ett måltall. Tabeller som denne er derfor kun veiledende.

Les om klassifikasjonen av Bordeauxviner


Vurderingsskalaen:

10 =       toppårgang

8-9 =     meget god

7 =         god

5-6 =     gjennomsnittlig

3-4 =     under gjennomsnitt

1-2 =     dårlig


Årgang

Rød Søt hvitvin

Tørr hvitvin

2012 8,5 7,5 8,5
2011 6,5 9 6,5
2010 10 10 8,5
2009 10 8 7,5
2008 7,5 7,5 8
2007 6,5 10 8,5
2006 6,5 6 7
2005 9,5 9 9
2004 8 7,5 8
2003 7,5 9 6,5
2002 7 9 7
2001 8 9 8
2000 9 6 9
1999 7,5 8 7
1998 8 7 8
1997 6 9 6
1996 9 8 9
1995 9 8 8
1994 7 6 7
1993 6 3 6
1992 4 3 5
1991 5,5 6 6
1990 9,5 10 8
1989 9 10 8
1988 9 9 9
1987 5 5 6
1986 8,5 8 7
1985 9 7,5 9
1984 4,5 6 6
1983 8,5 9 8
1982 9,5 7 7
1981 7 8 7
1980 5 7 6
1979 8 7,5 9
1978 8 6,5 8
1977 6 4 7
1976 7 9 9
1975 8 9,5 8
1974 6 4,5 0
1973 6,5 5,5 0
1972 5 4,5 0
1971 8,5 8,5 8
1970 8 8,5 8
1969 5,5 6,5 6
1968 0 0 0
1967 6,5 9 6
1966 9 7 7
1965 0 5 0
1964 8,5 6 7
1963 0 0 0
1962 8,5 9 8
1961 10 9,5 8
1960 6 5,5 5
1959 9,5 9,5 9
1958 6 6,5 0
1957 5,5 8 0
1956 4 4 0
1955 9 10 9
1954 5 5 0
1953 9,5 9 8
1952 8,5 8,5 8
1951 4 3,5 3
1950 7,5 8,5 8
1949 10 10 9
1948 7,5 7 8
1947 9,5 9,5 9
1946 6 5 5
1945 10 9 9
1944 6 6 0
1943 8,5 9 0
1942 5,5 8 0
1941 4 4 0
1940 6,5 6,5 0
1939 5,5 7 0
1938 6 6 0
1937 8,5 10 0
1936 4 5,5 0
1935 4,5 5,5 0
1934 8,5 8,5 0
1933 5,5 5 0
1931 2 2 0
1929 10 10 0
1928 9,5 9 0
1926 9 8,5 0
1924 8,5 8,5 0
1921 9 9 0
1920 8 7,5 0
1916 7,5 6,5 0
1911 7 6 0
1906 8 7,5 0
1904 8 7 0
1900 10 10 9

Å smake på vin

Når man ikke ser hverken korken, etiketten eller noen indikasjoner på  vinens opprinnelse blir man 100 % konsentrert på vinen, og ingenting påvirker oss bevisst eller ubevisst.

Man blir hverken  presset eller påvirket av trender, av andre eller av store og kjente navn. Jeg har ofte definert meg selv som en livsnyter med stor lidenskap for vin, men på ingen måte en «korksniffer», en «etikettdrikker» eller en «tomflaskesamler» som skryter regelmessig av  samlingen sin i sin  sosiale krets  eller på sosiale medier.

Å smake en vin blindt er spennende og man starter alltid med store og generelle hypoteser om vinens opprinnelse og årgang, noe som bekreftes eller avkreftes underveis (hvilken verdensdel, hvilket kontinent, hvilket land, hvilket distrikt…) takket være  druer, utviklingsgrad, personlighet, karakter og stilen til vinen  under lupen…

Nyttige tips …

VIN, MAT OG DET GODE LIVET I UTLANDET!

Her kommer jeg til å skrive eller formidle gode tipser i utlandet – send meg gjerne dine gode tips rundt vin, mat & det gode livet med å trykke HER

De beste vinbarene i Paris

I løpet av min karriere har jeg fått servert middels til god vin, som i spesielt godt selskap har smakt himmelsk, men jeg har også smakt unike og prestisjefulle viner som dessverre ga meg svært lite.
Grunnen til dette ligger i at nytelse av vin er følelsesstyrt. Først og fremst gjennom de mest kjente sansene våre øye, nese og munn, men også av andre små kriterier og detaljer som kan ha stor innflytelse på oppfatningen av vinen. Jeg kan nevne bl.a. omgivelser, dagsform og selskap…
Det som også er spesielt viktig er å kunne smake på en vin i ens eget tempo og eventuelt kunne nyte det, hvis den er spesielt god, på sin egen måte, ofte uten å si noen ting. Et glimt i øyet og et stort og bredt smil holder i massevis. «Store viner trenger ikke mange ord» sier poeten, fordi «store viner snakker for seg i selve nytelsesøyeblikket». En god vin skal aldri overlagres, og skal aldri drikkes alene. En god vin skal alltid åpnes i riktig tid, og med riktige mennesker.
Derfor er det (nesten) genialt med (ekte) vinbarer! Jeg har som tidligere nevnt åpnet og drevet tre stykker i løpet av min karriere («Am Weinmarkt» i Kassel-Tyskland i 1991, «L’art du Vin» i Kirkeveien i 1995 og «Café Club de France» på Egertorvet i perioden 1997-1999), og har litt erfaring med å besøke slike steder. Jeg blir ofte spurt om hvor man skal drikke gode viner på glass i Paris (du trenger ikke å ta sjansen på å bestille en hel flaske, og som kanskje ikke faller i din smak!)

Her har du en liste over 17 av de beste vinbarene i Frankrikes hovedstad:

Le Boudoir, 27, rue du Colisée, VIIIe.Tél.: 01 43 59 25 29.

  1. Frenchie Bar à Vins, 5-6, rue du Nil, IIe. Tél.: 01 40 39 96 19.
  2. Verjus Bar à Vins, 47, rue de Montpensier, Ier.
  3. Vivant, 43, rue des Petites-Écuries, Xe.
  4. Racines II, 39, rue de l’Arbre-Sec, Ier.
  5. L’Entrée des Artistes, 8, rue de Crussol, XIe.
  6. La Compagnie des Vins Surnaturels, 7, rue Lobineau, VIe.
  7. Garde Robe Batignolles, 2, rue Lamandé (4, rue Bridaine), XVIIe.
  8. La Cave Schmidt, 181, rue de Lourmel, XVe.
  9. Albion, 80, rue du Faubourg-Poissonnière, Xe.
  10. Jaja, 3, rue Sainte-Croix-de-la-Bretonnerie, IVe.
  11. La Machine à Coudes, 35, rue Nationale, Boulogne-Billancourt (92).
  12. Le Siffleur de Ballons. 34, rue de Citeaux, XIIe.
  13. Aux Verres de Contact. 52, boulevard Saint-Germain, Ve.
  14. Louvre Bouteille. 150, rue Saint-Honoré,
  15. Wine by One, 9, rue des Capucines, Ier
  16. Wine by One, 27, rue de Marignan, VIIIe