Å smake på vin (og gjerne blindt) er nesten som en «detektivlek».Når man ikke ser hverken korken, etiketten eller noen indikasjoner på vinens opprinnelse blir man 100 % konsentrert på vinen, og ingenting påvirker oss bevisst eller ubevisst.
Man blir hverken presset eller påvirket av trender, av andre eller av store og kjente navn. Jeg har ofte definert meg selv som en livsnyter med stor lidenskap for vin, men på ingen måte en «korksniffer», en «etikettdrikker» eller en «tomflaskesamler» som skryter regelmessig av samlingen sin i sin sosiale krets eller på sosiale medier.
Å smake en vin blindt er spennende og man starter alltid med store og generelle hypoteser om vinens opprinnelse og årgang, noe som bekreftes eller avkreftes underveis (hvilken verdensdel, hvilket kontinent, hvilket land, hvilket distrikt…) takket være druer, utviklingsgrad, personlighet, karakter og stilen til vinen under lupen…