Bordeaux er kjent for å være en konservativ by, der «nesten alt forblir uendret» Jeg vil gjerne ta et eksempel, med Médoc-klassifiseringen, som ble bestilt av Napoléon den tredje for en internasjonal messe i Paris i 1855.
Torget i St.Emilion
Den ble etablert etter slottets rykte, priser og en to hundre år gammel tradisjon, basert på kvalitet. Alle opplysninger ble oppgitt av « Courtiers en vin » (vinmeglere) og « Négociants de vins » (vinhandlere).
Médoc-klassifiseringen går tilbake til 18. April 1855, og gjelder kun for 88 slott. Alle de 61 slottene som produserer rødvin kommer fra Médoc, unntatt Château Haut-Brion (Graves) og alle de 27 slottene som produserer hvitvin har bare søte viner fra Sauternes og Barsac .
Det er gjort to forandringer på 159 år : Château Cantemerle ble først glemt, men ble 5. Cru Classé, og Château Mouton Rothschild ble av «mystiske årsaker» flyttet fra 2. til 1. Cru i 1973.
Verd å merke seg er at Saint-Emilion produsentene som ikke kom med i 1855, kom 103 år senere med sin egen klassifisering. Grunnen til at viner fra Saint-Emilion ikke var med, var at de ble forhandlet ut fra byen Libourne, den gangen en stor konkurrent til Bordeaux.
Men, denne klassifiseringen fra 1855 var ikke den første, og dette er det ikke så mange som vet noe om.
Amerikaneren Thomas Jefferson (1743-1826) som var ambassadør i Frankrike (og som ble Amerika’s tredje president) besøkte Bordeaux i mai 1787, satt opp en liste over de forskjellige vinene i Bordeaux, (han fulgte gode tips og råd fra lokale vinhandlere og vinmeglere). Listen ble ganske lik den offisielle klassifiseringen fra 1855, som kom 68 år senere.
Her er hans imponerende liste, og legg merke til de opprinnelige slottenes navn (i parentes, de aktuelle navn på slottene):
Rødvin
- «Viner av første kvalitet»:
Margaux (Château Margaux), La-tour-de Ségur (Château Latour), Haut-Brion (Château Haut-Brion)
og La Fite (Château Lafitte-Rothschild) - «Viner av andre kvalitet»:
Rozan (Château Rauzan-Ségla), Leonville (Châteaux Léoville-Barton, Poyferré & Las Cas), La Rose (Château Gruaud-Larose), Quirouen (Château Kirwan), Durfort (Château Durfort-Vivens) - «Viner av tredje kvalitet»:
Calon (Château Calon-Ségur), Mouton (Château Mouton-Rothschild), Gassie (Château Rauzan-Gassies), Arboète (Château Lagrange), Pontet (Château Pontet-Canet), De Terme (Château Marquis de Terme), Caudale (Château d’Issan)
Hvitvin
- Graves:
Pontac (Château Pontac-Monplaisir) og Carbonnieux (Château Carbonnieux) - Sauternes (Château d’Yquem)
- Prignac
- Barsac
I tillegg til dokumentet fra Jefferson, ble bøkene om årgangsbeskrivelser pr slott fra vinmeglerfirmaet Tastet-Lawton (fra 1742) og notater fra vinmegleren Guillaume Lawton (1815) viktige grunnlagsdokumenter for å etablere denne viktige klassifiseringen.
En liten ting til, Thomas Jefferson bestilte 36 flasker av hver av alle disse vinene. Halvparten tok veien til det hvite hus i Washington, og halvparten til hans private kjeller.