Bordeaux er kjent for å være en konservativ by, der «nesten alt forblir uendret» Jeg vil gjerne ta et eksempel, med Médoc-klassifiseringen, som ble bestilt av Napoléon den tredje for en internasjonal messe i Paris i 1855.

Torget i St.Emilion

Den ble etablert etter slottets rykte, priser og en to hundre år gammel tradisjon, basert på kvalitet. Alle opplysninger ble oppgitt av « Courtiers en vin » (vinmeglere) og « Négociants de vins » (vinhandlere).
Médoc-klassifiseringen går tilbake til 18. April 1855, og  gjelder kun for 88 slott. Alle de 61 slottene som produserer rødvin kommer fra Médoc, unntatt Château Haut-Brion (Graves) og alle de 27 slottene som produserer hvitvin har bare søte viner fra Sauternes og Barsac .
Det er gjort to forandringer på 159 år : Château Cantemerle ble først glemt, men ble 5.  Cru Classé, og Château Mouton Rothschild ble av «mystiske årsaker»  flyttet fra 2.  til 1. Cru i 1973.
Verd å merke seg er at Saint-Emilion produsentene som ikke kom med i 1855, kom 103 år senere med sin egen klassifisering. Grunnen til at viner fra Saint-Emilion ikke var med, var at de ble forhandlet ut fra byen Libourne, den gangen en stor konkurrent til Bordeaux.
Men, denne klassifiseringen fra 1855 var ikke den første, og dette er det ikke så mange som vet noe om.

Amerikaneren Thomas Jefferson (1743-1826) som var ambassadør i Frankrike (og som ble Amerika’s tredje president) besøkte Bordeaux i mai 1787, satt opp en liste over de forskjellige vinene i Bordeaux, (han fulgte gode tips og råd fra lokale vinhandlere og vinmeglere).  Listen ble  ganske lik den offisielle klassifiseringen fra 1855, som kom 68 år senere.
Her er hans imponerende liste, og legg merke til de opprinnelige slottenes navn (i parentes, de aktuelle navn på slottene):

Rødvin

• «Viner av første kvalitet»:
  Margaux (Château Margaux), La-tour-de Ségur (Château Latour), Haut-Brion (Château Haut-Brion)
  og La Fite (Château Lafitte-Rothschild)
• «Viner av andre kvalitet»:
  Rozan (Château Rauzan-Ségla), Leonville (Châteaux Léoville-Barton, Poyferré & Las Cas), La Rose (Château Gruaud-Larose),  Quirouen (Château Kirwan), Durfort (Château Durfort-Vivens)
• «Viner av tredje kvalitet»:
  Calon (Château Calon-Ségur), Mouton (Château Mouton-Rothschild), Gassie (Château Rauzan-Gassies), Arboète (Château Lagrange), Pontet (Château Pontet-Canet), De Terme (Château Marquis de Terme), Caudale (Château d’Issan)

Hvitvin

• Graves:
  Pontac (Château Pontac-Monplaisir) og Carbonnieux (Château Carbonnieux)
• Sauternes (Château d’Yquem)
• Prignac
• Barsac

I tillegg til dokumentet fra Jefferson, ble bøkene om årgangsbeskrivelser pr slott fra vinmeglerfirmaet  Tastet-Lawton (fra 1742) og notater fra vinmegleren  Guillaume Lawton (1815) viktige grunnlagsdokumenter for å etablere denne viktige klassifiseringen.
En liten ting til, Thomas Jefferson bestilte 36 flasker av hver av alle disse vinene. Halvparten tok veien til det hvite hus i Washington, og halvparten til hans private kjeller.

Kjære vinvenn,

I dag ønsker jeg å komme med noen tips som jeg ofte blir spurt om, nemlig:

• Hvordan man serverer en vin riktig?
• Serveringstemperatur
• Hva er riktig glass?

SLIK SERVERER DU VINEN RIKTIG

En aften i 1994 satt jeg på en god restaurant i Bordeaux med min tidligere sjef, vinprodusenten Jacques Germanier. Servitøren, som må ha vært helt fersk, full eller nyskilt, eller alt sammen samtidig – skjenket («plaske-skvulpet» er mer dekkende) oss rødvin, som burde ha vært litt mer temperert, i feil type glass (hvitvinsglass). Han fylte dem nesten helt opp, altså uten på noen måte å ta hensyn til at det var vin han serverte. Som om han hadde skjenket vann! Herr Germanier ble helt blek i ansiktet og så rett og slett dårlig ut. Jeg spurte han om han hadde et illebefinnende eller om noe var i veien. Han var ikke syk, forklarte han, men han ble fysisk uvel av å se en vin bli servert på feil måte, og særlig på en restaurant. En servitør eller vinkelner, som ofte er siste leddet mellom vinprodusenten og konsumenten, kan jo ødelegge kundens nytelse helt ved å servere vinen galt! Samtidig må jeg få skyte inn at jeg kjenner mange dyktige vinkelnere som med sin ekspertise og åpenbare kjærlighet til faget klarer å heve sine gjesters, min inklusive, opplevelse av vinen.

Vinens opprinnelse ligger langt tilbake i historien, med tålmodig og møysommelig utprøving for å finne de best egnete distriktene for vindyrking med hensyn til jordsmonn, klima, vanntilgang og mye mer, der etter hvert kun de beste og mest tilpassede vindruer skulle få lov til å vokse. En flaske god vin representerer i dag derfor tusener av års erfaring og kulturutvikling og kulturarv; om dedikert kunsthåndverk, utført med kjærlighet til faget og med omtanke for dem som skal nyte vinen.

Klikk her for å lese mer om hvordan man serverer vinen riktig

VINGLASSET

Det er lurt å alltid holde glasset i stetten for ikke å etterlate luktspor på glassets kropp, nær nesen. For selv om hendene er rene, har de alltid en eller annen lukt som kan virke forstyrrende. I tillegg unngår vi å varme opp vinen for mye med fingrene.

Velg også et glass som du synes er godt å holde; gjerne tynnvegget, gjerne litt stort og tulipanformet (glasset smalner mot toppen, noe som er bra for å bevare luktene). Husk at glass ofte er motepreget, og det finnes ikke noen perfekte eller ultimate glass for vin. Det finnes også en glassindustri som stadig prøver å dytte på oss det dyreste og nyeste.

Godt å vite om glass og vin

Husk at en vin ikke smaker det samme i tynne, klare glass som i grove og opake (ugjennom-skinnelige). Prøv selv, hjemme! Prøv gjerne å drikke samme vin fra tre forskjellige glasstyper: et vanlig vinglass, et gammeldags champagneglass (”coupe” på fransk) med spesielt bred åpning, og et glass med svært smal topp.

Klikk her for å lese mer om riktige vinglass

Det er straks påskeferie, og mange av oss reiser til sjøen eller på fjellet.

Kjære  vinvenn,

Denne helgen har jeg  lyst til å invitere deg med på en litt eksotisk reise med vin som drivstoff!

I 2016 satt jeg i Plovdiv (Bulgarias andre største by) og representerte Norge under Concours Mondial des Vins. Jeg skulle være med på  å kåre årets beste viner (ca. 9000 viner smakt blindt av 317 personer).
Etter messen ble vi invitert av den bulgarske regjeringen til å smake deres beste viner.
Jeg har sagt og skrevet det mange ganger tidligere, at man skal alltid være åpne og fordomsfrie i vinverden når man smaker! Selv om jeg må ærlig innrømme at jeg  hadde mine klare tanker om bulgarske viner.

Jeg gikk nesten litt motvillig til smaksrommet og følte at jeg måtte, og hadde egentlig ikke så lyst.
Jeg smakte mye uinteressant, og hadde nesten gitt opp, frem til jeg smakte vinene fra Enira.
På samme måte som matskribenten i Ratatouille, som smaker noe ekte i slutten av filmen, jeg så lyset, stjernene og ble vanvittig glad.
Jeg sa til meg selv med en gang: dette er utrolig godt, og annerledes. Det skal jeg importere til Norge.
Jeg visste ikke da at jeg skulle være den eneste importøren av bulgarske viner til Norge. Disse vinene minnet meg om andre deilige viner fra Libanon som jeg alltid har likt, og som ingen ville ha for 15 år siden. I dag vil alle ha de!

Disse vinene er laget på en Bordeaux blend (Merlot, Cabernet Sauvignon og Petit Verdot) med litt Syrah. Eieren er Stephan von Neipperg som også eier et par slott i Bordeaux (blant annet Château Canon La Gafelière i Saint-Emilion).
I november 2017 ble Bessa Enira kåret av publikum som messens vin i Vinirana (Vinfestival i Mo i Rana).  Sist helg ble den samme vinen kåret til messens vin under Oslo Vinfestival på Aker Brygge.

Stol på meg, bestill en flaske i dag av en kommende «kultvin», luft den godt i en karaffel og gled deg selv og de vinglade menneskene rundt deg!

Du kommer til å bli veldig overrasket!

Kjære vinvenn

Noe av den mest romantiske og luksuriøse kombinasjon av mat og drikke er en rikelig porsjon med havferske, fristende østers på et lekkert sølvfat, dandert på et hav av knust is, frisk havtang og sitron. Det «hele» ledsaget av en flaske iskald, frisk hvitvin eller kanskje enda bedre, en iskald, tørr champagne i en lekker vinkjøler full av isbiter.

Overrask gjerne din kjære med østers og champagne – det blir sjelden feil. For om din kjære ikke skulle like østers, faller i hvert fall «tilbehøret» i smak!

Noen mener at denne havretten smaker pyton, men spiser den likevel, siden den er full av sink og derfor veldig sunn.

Men, vi skal ikke glemme champagnens (og andre bobleviners) erotikk drivende rolle. Som nevnt tidligere, sørger boblene for et ekstra raskt opptak av alkoholen, hvilket kan bidra til en ekstra romantisk aften eller måltid.

Boblene stimulerer også stoffer i hjernen (betakarbolinmolekyler) som demper eller fjerner hemningene våre. Effekten av denne forføreriske smakskombinasjonen har ingen øvre aldersgrense. Jeg husker at min far hadde en veldig gammel tante, Christiane, en søt og livsglad dame som hver gang hun fikk servert østers og champagne, lukket øynene, og hevdet at det luktet friskt sjøvann av dem. Hun plasserte deretter champagneglasset sitt ved øret, og kunne høre suset fra havet i tillegg. Hvilke mer eller mindre romantiske eller kanskje erotiske minner tante Christiane på denne måten mante fram i sine tanker, fikk vi dessverre (eller heldigvis?) aldri vite. Men hun smilte i hvert fall svært henført og hemmelig hver gang – og rødmet dessuten kledelig hvis hun merket at vi satt og så på henne …

Det er på denne tiden av året at østers og skalldyr er på sitt beste, finn en god vin som passer!

Kjære vinvenn,

I Bordeaux sies det ofte at alle i vinbransjen, særlig på vestsiden, i Médoc og Graves, og blant Bordeaux-négociant’s (ikke fra Libourne) tilhører den samme familien. Vi tilhører «Den store vinfamilien» og kanskje litt mer, og vi er alle fettere og kusiner. Det som er spesielt fint er at vi kan velge hvem vi har lyst til å dele familiebåndene med. Ikke som i vår medarvede familie, der vi må ta alt på godt og vondt…

Jeg kan nevne enkelte av disse flotte menneskene;  Paulin Calvet fra Château Picque-Caillou, slottet der min bestefar ble født i 1909 og som ble solgt for å støtte krigsinnsatsen mot tyskerne. Yann Schÿler, Château Kirwan og dansk konsul i generasjoner (nå også norsk og svensk) og mine to «Olivier favoritter»  i Bordeaux:  Olivier Cuvelier fra Château Léoville-Poyferré og Olivier Bernard fra Domaine de Chevalier.

Min bestefar var vinhandler i mellomkrigstiden og i denne perioden hadde han en kunde som ikke  klarte å betale en regning. Han gjorde allikevel opp for seg med en pall magnum flasker  fra Château Gruaud-Larose-Sarget 1925, som den het denne gangen.

I 1999 ble jeg invitert til lunch på Château Kirwan av faren til Yann, Jean-Henri Schÿler-Schröder, som var min «grand-onkel». En tradisjonnell fransk middag foregår alltid i denne rekkefølge: forrett, hovedrett, salat, ost og dessert. Like før osten skulle serveres sto Jean-Henri opp og mumlet en setning som inneholdt ordet  «kjeller».

Han kom tilbake fra kjelleren med en 70-åring. En flaske Château Gruaud-Larose 1929. Jeg tenkte automatisk at vi skulle få servert en overmoden, ensporet, flat, død og  tynn vin. Til min store glede tok jeg fullstendig feil og vinen var veldig god, velbalansert mellom modne og friske frukter. Rett og slett en sprek og elegant 70-åring. Det er ikke alle viner som kan lagres over tid.
En fredag i juni 2017 ble jeg invitert til en middag hos min (ekte) fetter i Bordeaux og han skulle åpne en av de siste flaskene fra vår felles bestefar, en magnum Gruaud-Larose 1925. Nivået i flasken hadde gått litt ned, og det er sjelden et godt tegn når det gjelder kvaliteten. Jeg tok ut korken forsiktig, men tuppen knakk, også et dårlig tegn, men vi hadde ikke gitt opp alt håp enda.

Jeg sjenket veldig forsiktig vin i glassene, og vår 92-åring hadde fortsatt en fin og livlig glans (ikke matt altså). Duftene luktet av en gammel tid, et støvete rom med parkett og gamle tremøbler som hadde vært lukket i 90 år. Vinen var veldig frisk og jeg husket veldig godt den 1929-varianten jeg smakte for 18 år siden. Vinen var slank, fruktig, elegant og med en lang og meget behagelig ettersmak. Jeg smakte og drakk familiehistorie, og menneskelig historie rett og slett. Jeg tror til og med at min bestefar besøkte meg denne natten og smilte til meg. I Bordeaux, og i Cognac, har vi også vår «englenes andel«!

4 dager senere var jeg på Vinexpo i Bordeaux (verdens største og beste vinmesse) og ble presentert for Jean Merlaut. Et flott navn når man jobber i vinransjen i Bordeaux, det uttales som druen, men  skrives annerledes: Merlot!  Jeg hadde hørt mye om Merlaut gjennom min familie, men aldri truffet han. For å gjøre det enkelt var hans bestefar broren til min egen. Vi snakket lenge sammen, som om vi hadde  kjent hverandre bestandig, om familiebånd, vin og andre ting. Da han skulle gå videre, satt han venstre hånden på min høyre skulder, tok meg lenge i hånden og sa til meg med et intens blikk: A bientôt Cousin!» (På snarling gjensyn, fetter!)

Denne anerkjennelsen fra en såpass dyktig og anerkjent vinaktør, en ekte «gentleman-farmer«, føltes nesten som å ha blitt dekorert med kongens fortjenestemedalje.

Livet i vinbransjen er et flott eventyr og jeg ble enda gladere og tryggere for å ha fulgt karrieren i vinbransjen etter min kjære bestefar, han var også en ekte gentleman-farmer fra en annen tid.

Historien er aldri statisk. Den skrives også i vinbransjen  hver eneste dag, og Yann Schÿler lovet meg flere årganger fra Gruaud-Larose og Kirwan.

Kjære vinvenn,

I dag  vil jeg gjerne takke dere for alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått under mine foredrag, vinsmakinger  og på alle ukens vintips. Dette setter jeg stor pris på.

I 2018 håper jeg du vil fortsette å drikke god vin, og lese mine (nesten) ukentlige vintips.

For å avslutte året på en avslappende måte ønsker jeg å presentere igjen:
Yoga for vinelskere!…
en liten filmsnutt (med musikk)
klikk her for å se

Jeg ønsker deg og dine et riktig godt nyttår 2018!
Bonne Année 2018.

Kjære Vinvenn, 

Kitty McGrath og en kommende vinhandler …

Rett som det er når jeg drikker champagne på søndager, minnes jeg en søt gammel dame i vår familie; vår barnepike Kitty McGrath. Men aller først: I vår vinre(li)gion var og er vin for øvrig en viktig del alle høytider og ble alltid brukt med fornuft, i fine vinglass, svært måteholdent og med stil.

Det er kanskje ikke søndag når du leser dette, men jeg vil uansett gjøre deg oppmerksom på hvordan et måteholdent konsum av champagne kan gjøre selv den kjedeligste søndag ekstra gledelig. I Frankrike sier vi for øvrig «Ingen bobler – ingen fest!» ved alle hyggelige anledninger, enten det er hverdag eller helligdag.

Som Bordeaux-barn opplevde jeg aldri å se noen overstadig beruset i familien. Vi var alltid omgitt av gode, ansvarlige voksne som visste å sette barnas interesser fremst i julen – og i de fleste andre sammenhenger.

Whiskey versus champagne
I Frankrike er en aperitiff før middagen en viktig del av måltidet. I tillegg til å forberede magen på en bedre fordøyelse, setter den (hvis den er vellykket) alle middagsgjestene i godt humør. Min familie, som alle andre franske familier, samlet seg hver søndag klokken 12.00 hos den «eldre garde» (les besteforeldrene). Det ble alltid servert champagne til alle gjestene, bortsett fra barna og Kitty McGrath. Hun fikk en irsk whiskey on the rocks. Kitty kom inn i familien vår for å ta seg av min far i slutten av 1940-årene og senere også hans barn, blant andre meg. Hun var en flott, rolig og elegant liten dame, med knallblå øyne og en sjarmerende engelsk aksent på fransk. Hun gikk i kirken hver søndag. Hun prøvde, uten særlig suksess, å lære alle barna i familien å snakke engelsk. Kitty var født i 1892, bare et år etter min oldemor. Etter min mening kunne hun ha kommet rett ut fra en bok av Agatha Christie (og jeg tror at hun egentlig gjorde det)!

Uke etter uke, år etter år, fulgte vi den samme prosedyren med aperitiffen. Den eneste betydelige forskjellen var at etter hvert som barna ble voksne, fikk de også servert champagne. Men selvsagt ikke Kitty, hun fikk sin ukentlige irske whiskey.

En søndag i 1983 gjorde hun litt opprør (etter å ha drukket opp sin irske whiskey). Hun spurte høyt og tydelig – halvt sint, halvt opprørt: «Hvorfor får jeg servert whiskey og ikke champagne, som alle andre? Jeg har aldri likt whiskey!». Etter dette fikk hun servert champagne hver søndag som alle andre, og aldri mer whiskey. Kitty McGrath døde året etter, 93 år gammel.

PS: Jeg har nå regnet ut hvor mye whiskey den heltemodige gamle irske damen satte til livs uten noen gang å like den: Over 200 helflasker, eller cirka en hel tønne (regnestykket er slik: 2 glass à 4 cl hver søndag i 34 år …)!

PPS: Om du trodde whisky skrives uten e, altså ikke slik jeg har gjort ovenfor, har du helt rett … når det gjelder det skotske brennevinet. Den irske varianten skrives dog som vist.

PPPS: Som du nå kanskje vet, (etter forrige ukens vintips) er det den franske munken Dom Perignon som har fått æren for å ha oppdaget og utviklet champagnen. Nå viser det seg at det kanskje er den engelske vitenskapsmannen Merret som gjorde det. For sikkerhets skyld avslutter jeg dermed dette julerelaterte kapitlet med et rungende: «Merret Christmas!»

Kjære Vinvenn,

Denne uken vil jeg først og fremst takke for alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått på mine (nesten ukentlige) «vintips», så langt i år.

I 2006 lanserte vi en serie med Cognac under navnet Erling Skakke!
Erling Skakke XO er en hyllest til en av forfedrene fra tiden som kalles høymiddelalderen. Faktisk er det slik at min bestefar Einar Riber Stødle og familien Stødle i Bergen/Etne er direkte etterkommere etter Erling ”Skakke” Ormsson, som var omstridt enekonge i årene 1162-1177. Han ble født i 1115, og var gift med Kristin Jorsaldatter. Sammen hadde de sønnen Magnus Erlingsson. Erling Skakke falt i slaget på Kalvskinnet i 1179, og ligger begravet i vakre Nidarosdomen.
Denne cognac’en kommer fra en enkel vinmark (single vineyards) hos Michel Bonnin  / Vignobles Philbert. Den er laget kun av druer fra Fins Bois distriktet, er i snitt 20 år gammel, og har en helt naturlig farge og er ikke tilsatt fargestoff, E150 eller karamell-likør!

I tillegg til å være veldig god og med en elegant innpakning, finnes det en annen liten hemmelighet. Tegningen og skriften på forsiden skal være laget av ekte gull. Så når flasken er tom, kan du skrape bort litt gull med en skarp gjenstand. Du blir ikke rik av dette med det første, men kanskje på sikt hvis du er glad i cognac, og nyter et glass regelmessig: et gram her og et gram der, blir fort en gullbar – en sikrere investering i hvert fall enn mye annet!

Under lanseringen av Skakke cognac i Etne var jeg så heldig å få med meg et teaterstykke (med vakker vestlandsk natur som scene) om hjemkomsten til Erling Skakke etter korstoget! Erling Skakke var borte i tre år, og hans Cognac har vært borte fra markedet i kun noen få måneder, men nå er den endelig tilbake på norsk jord!
Og akkurat som Erling Skakke fikk jeg en del «juling» (passer jo bra i disse juletider?) etter arrangementet. Den lokale «Blåkors-avdelingen» og «bitre» avholdsfolk klaget til lokale aviser og  til «Rus-og helsedirektoratet». Dette førte til mye skriverier, men ikke noe mer (saken ble henlagt). Det hele ble veldig bra oppsummert og konkludert i et leserinnlegg i den lokale avisen Grannar: klikk her for å lese.

Kjære Vinvenn,

Selv om en Sommelier  (vinkelner) gjerne vil at lyden av champagnekork som sprettes skal høres ut som en kvinne som sukker, liker jeg å høre den ultimate lyden av champagnekorken  (eller en god musserende vin), som spretter i luften som en kanonkule og  inviterer til fest og hygge.

Kanskje fordi jeg har en veldig morsom venn som har utviklet en spesiell «repetitiv form for humor»  og hver gang vi spretter en champagnekork sammen (og det blir mange etter hvert) sier han like etter, og avbryter også gjerne en samtale med andre: «Beklager, men det var noen som ropte på meg!» Jeg setter stor pris på «noen» og ikke noe siden champagne (og vin generelt) lever og er et av livets høydepunkter.  Jeg må til og med innrømme at det er blitt en såpass viktig del av prosedyren, at når han ikke er tilstede (og det skjer ofte) tenker jeg på den setningen i hodet mitt…

Produsenter i byen Limoux i Sør-Frankrike (byen ligger ved elven Aude om lag 30 km sør for Carcassonne) hevder at musserende vin ble oppfunnet hos dem. De var nemlig de første som dokumenterte innkjøp av en lokal vin med CO2. Det sies også at den første musserende vinen ble nevnt  i Egypt på en papyrus fra 522 e. Kristus.
Men, den er beskrevet som «en feil» i dokumentet og vinen skulle returneres til produsenten, siden den hadde begynt å boble. Ingen så potensiale i den musserende vinen, og menneskene måtte smøre seg med tålmodighet i over 1500 år til. Mellom det 12. og det 16. århundre finnes det en del dokumenter hos vinhandlerne i Europa, som nevner bobler i vin, men det er alltid som en feil.

Sitatet til Dom Pérignon: «Kom fort til meg brødre, jeg drikker stjernene!» ble  sagt, da han smakte på den første musserende champagne, og som kom på trykk første gang i en reklame på slutten av 1800’tallet.

Denne historien høres muligens ut som en radiokampanje i Norge i 2017, for et brillemerke som tar opp de store glipp, som store bedrifter eller land har gått skikkelig  glipp av på grunn av feiltolkning eller dårlig syn! For eksempel da Nordsjøen ble fordelt og hverken Danmark eller Sverige så noe særlig verdi i det: «skulle heller ha gått til specsavers?»
Den tradisjonelle historien forteller at Pierre Pérignon (1638 -1715) bedre kjent som Dom. Pérignon, er  oppfinneren av champagne-metoden. Det er  kanskje bare en myte…  selv om Dom. Pérignon arbeidet tålmodig og med hell, med å forbedre kvaliteten, og med å øke berømmelsen til vinene i champagnedistriktet, så oppfant han ikke de musserende viner, og var ikke den første som laget champagne. Tvert imot, så sies det til og med at han jobbet hardt for å unngå ettergjæring!

Christopher Merret (1615-1695) er en engelsk vitenskapsmann, og han presenterte i 1662 et revolusjonerende memoar til The Royal Society: «Some Observations concerning the Ordering of Wines«.
I sitt arbeid beskrev han for første gang det som kommer til å bli «la méthode champenoise» (champagne metoden) som innebærer å tilsette en likør  i vinen (liqueur de tirage). Dette fører til en annengangs gjæringsprosess på flasken, og til produksjonen av musserende vin, når den lagres på flasken. Han ble etter hvert en stor forsker på glassflasker, siden de måtte tåle mye trykk og lange reiser. Han blir ansett av engelskmenn og av forfatteren Tom Stevenson (som fant hans memoar) som den første og ekte oppfinneren av Champagne-metoden. Jeg anbefaler for dere som kan fransk, den spennende og veldokumenterte tegneserien  «Champagne! Le Dom.  Perignon Code«. Den finnes dessverre ikke på norsk enda.

Sitatet til Dom Pérignon: «Kom fort til meg brødre, jeg drikker stjernene!» ble sagt, da han smakte på den første musserende champagne, og som kom på trykk første gang i en reklame på slutten av 1800’tallet.

Allikevel  liker jeg (som et barn som tror på julemagi) å tro på den fine historien og den enda flottere og poetiske metaforen.

Lenge leve drømmen om gode bobler som blir til stjerner!
Du kan forsøke selv, det er flere gode varianter som passer til den hyggelige førjulstiden!

Kjære vinvenn,

I vinbransjen er det meget viktig å ha en velfungerende nese! Men, nesen må bli brukt til riktige formål. Blant annet kan du la være å «sniffe korker». På samme måte er jeg ingen «etikettdrikker»  (folk drikker og bedømmer utrolig nok en vin først med øynene…) eller en «tomflaske samler» som legger ut på sosiale medier som moderne trofeer, for å statuere sin sosiale status. Nei, kork skal lukte kork, og hvis vinen dessverre er korket (ca. 8% av vinene er det), finner du det ut ved å lukte på vinen i glasset ditt. 

Nesen er kanskje ikke den morsomste eller mest brukte sansen hos de fleste (som jeg pleier å høre under mine vinsmakinger), men den er definitivt den viktigste. Jeg vet av erfaring at den tredje etappen, «munnvurderingen» (etter nøye øye- og nesevurdering) er den mest populære over hele verden, og at de to første ofte blir glemt eller gjennomgått i hastetempo.

Er du forkjølet klarer du ikke å skille vann fra vin. Alt lukter og smaker likt, eller ingenting. Duftene setter også i gang alle de andre sansene dine, til og med minner. Vi mennesker klarer å huske ca. 7000 forskjellige dufter, men denne fantastiske sansen må trenes regelmessig, og gjerne på en underholdende måte.

Årsaken til den velkjente «rødnesen» varierer fra menneske til menneske: Noen skylder på fuktighet i luften, kulde om vinteren, eller en slags konstant forkjølelse. Andre skylder på kraftig pollenallergi som varer fra de første bladene kommer ut, til de siste faller ned, noen skylder t.o.m. på varig solstikk…
I 1871 forklarte Bertall i sin tegning at alkohol blir også sittende i nesen og i luftveiene! Vil du lese mer om Bertall, kan du klikke her

Vi er svært glade for å være eneimportør til Norge av:

Le Nez du vin

(små aromaflasker)

fra Jean Lenoir, les mer ved å klikke her.

Du kan også lese mer om disse settene på vår hjemmeside: klikk her.
Nedenfor finner du prislisten for de ulike settene.
Ønsker du å bestille, kan du gjør det ved sende en bestilling til
post@vinhusetnofra.no

Settene sendes med posten.

Vinproduksjonen er styrt av Elena Jiménez og Marta Casas, ønologer og gift med Joan og Josep.

Vi har nylig lansert to økologiske og velsmakende viner
fra Pares Balta i  Penedes – Catalonia!

Parés Baltà er en familieeid vingård i Penedes, med tradisjoner helt tilbake til 1790.

«Vi er vinmakere med lange tradisjoner, men samtidig med nye og friske ideer». Selskapet er nå ledet inn i en ny epoke med høykvalitets produksjon under ledelse av Joan og Josep Cusiné og den hjelpsomme faren Joan Cusiné Cusiné.
Vinproduksjonen er styrt av Elena Jiménez og Marta Casas, ønologer og gift med Joan og Josep. To dyktige unge kvinner, hvor innsatsen blir reflektert i kvaliteten på vinene som viser en fin karakter og konsentrasjon, med eleganse og balanse.
«Vi produserer økologisk og biodynamisk vin og cava med druer fra 5 egne eiendommer, som ligger rundt vingården og i Penedès-fjellene. Det gir en helt spesiell personlighet til vinene når man bringer essensen av Middelhavets økosystem til våre druer».

Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve vår nye Cava Brut Nature Reserva – økologisk og så å si helt UTEN SUKKER!