Kjære Vinvenn,
Rett som det er når jeg drikker champagne på søndager, minnes jeg en søt gammel dame i vår familie; vår barnepike Kitty McGrath. Men aller først: I vår vinre(li)gion var og er vin for øvrig en viktig del alle høytider og ble alltid brukt med fornuft, i fine vinglass, svært måteholdent og med stil.
Det er kanskje ikke søndag når du leser dette, men jeg vil uansett gjøre deg oppmerksom på hvordan et måteholdent konsum av champagne kan gjøre selv den kjedeligste søndag ekstra gledelig. I Frankrike sier vi for øvrig «Ingen bobler – ingen fest!» ved alle hyggelige anledninger, enten det er hverdag eller helligdag.
Som Bordeaux-barn opplevde jeg aldri å se noen overstadig beruset i familien. Vi var alltid omgitt av gode, ansvarlige voksne som visste å sette barnas interesser fremst i julen – og i de fleste andre sammenhenger.
Whiskey versus champagne
I Frankrike er en aperitiff før middagen en viktig del av måltidet. I tillegg til å forberede magen på en bedre fordøyelse, setter den (hvis den er vellykket) alle middagsgjestene i godt humør. Min familie, som alle andre franske familier, samlet seg hver søndag klokken 12.00 hos den «eldre garde» (les besteforeldrene). Det ble alltid servert champagne til alle gjestene, bortsett fra barna og Kitty McGrath. Hun fikk en irsk whiskey on the rocks. Kitty kom inn i familien vår for å ta seg av min far i slutten av 1940-årene og senere også hans barn, blant andre meg. Hun var en flott, rolig og elegant liten dame, med knallblå øyne og en sjarmerende engelsk aksent på fransk. Hun gikk i kirken hver søndag. Hun prøvde, uten særlig suksess, å lære alle barna i familien å snakke engelsk. Kitty var født i 1892, bare et år etter min oldemor. Etter min mening kunne hun ha kommet rett ut fra en bok av Agatha Christie (og jeg tror at hun egentlig gjorde det)!
Uke etter uke, år etter år, fulgte vi den samme prosedyren med aperitiffen. Den eneste betydelige forskjellen var at etter hvert som barna ble voksne, fikk de også servert champagne. Men selvsagt ikke Kitty, hun fikk sin ukentlige irske whiskey.
En søndag i 1983 gjorde hun litt opprør (etter å ha drukket opp sin irske whiskey). Hun spurte høyt og tydelig – halvt sint, halvt opprørt: «Hvorfor får jeg servert whiskey og ikke champagne, som alle andre? Jeg har aldri likt whiskey!». Etter dette fikk hun servert champagne hver søndag som alle andre, og aldri mer whiskey. Kitty McGrath døde året etter, 93 år gammel.
PS: Jeg har nå regnet ut hvor mye whiskey den heltemodige gamle irske damen satte til livs uten noen gang å like den: Over 200 helflasker, eller cirka en hel tønne (regnestykket er slik: 2 glass à 4 cl hver søndag i 34 år …)!
PPS: Om du trodde whisky skrives uten e, altså ikke slik jeg har gjort ovenfor, har du helt rett … når det gjelder det skotske brennevinet. Den irske varianten skrives dog som vist.
PPPS: Som du nå kanskje vet, (etter forrige ukens vintips) er det den franske munken Dom Perignon som har fått æren for å ha oppdaget og utviklet champagnen. Nå viser det seg at det kanskje er den engelske vitenskapsmannen Merret som gjorde det. For sikkerhets skyld avslutter jeg dermed dette julerelaterte kapitlet med et rungende: «Merret Christmas!»