Kjære vinvenn,

Hvert år drar jeg til et sted der naturen er mangfoldig og fredet, hvor man kan spise seg mett på havets delikatesser, og der sol og sjø får alle til å slappe godt av. Til og med de som er mest stresset av oss! Er du heldig, kan du til og med svømme med delfiner.

Stedet heter Arcachon-bukten og ligger cirka 3—4 mil med bil eller tog fra Bordeaux by. For en som meg, som elsker sjømat, tilbyr Arcachon nesten alt min gane kan begjære — fra verdensberømte østers og blåskjell og fisk av ymse slag. På bildene ser du to store fisk som ble tatt av min fetter sist sommer, på en nesten helt vanlig fiskestang, i hans lille båt på 14 fot! Ørnefisken (maigre på fransk) målte 1 meter og 43 cm, og veide 28 kg og makrellstørjen (som er den største av tunfiskartene, thon rouge på fransk) veide hele 55 kilo. I Arcachon har vi Europas høyeste sandfjell på cirka 115 meter, men det er faktisk ingen vinranker her.

Vin og vennskapelighet
Det er der det begynner å bli ekstra interessant, for selv om det ikke er vinproduksjon her, har de fleste gode og velrenommerte Bordeaux-vinprodusentene et feriehus der. Huset har gjerne gått videre i generasjoner, med en respektabel og ofte gammel vinkjeller. Da er det deilig å ha for eksempel Pierre og Denis Dubourdieu (far og sønn) som nabo, og jeg husker spesielt en episode med herlig spontanitet, glede og vennskapelighet. Jeg satt på strandpromenaden sommeren 2013 og så utover havet, med et glass hvitvin i hånden. Pierre (87) kom småløpende til meg og sa ivrig: «Jeg så Dem fra hagen og kom så fort jeg kunne — det er noe jeg må dele med Dem, hvis det passer?» Før jeg rakk å svare, skyndte han seg tilbake til sin vinkjeller, og returnerte til meg bare minutter senere, med intet mindre enn en 100 år gammel flaske Sauternes (!). Denne gylne, glitrende vinen, som faktisk var laget før 1.verdenskrig, smakte fantastisk! Og passet glimrende til stedet der vi nøt den i all enkelhet, på stranden.

Sommeren 2014 var jeg for øvrig heldig nok en gang. Jeg ble invitert hjem til en av Arcachons andre sommergjester: Olivier Bernard, en av verdens fremste vinprodusenter og eier av de høyt ansette vinslottene Domaine de Chevalier, Domaine de la Solitude og Château Guiraud. Igjen: Vinhandel handler først og fremst om mellommenneskelig kjemi, og ikke bare om finansielle og strategiske interesser. Der og da ble det bestemt (til min store glede og stolthet) at mitt firma fra nå av skulle være importør av hans viner, med enerett til Norge.
Det hele skjedde svært spontant og uformelt; så vi verken hadde eller trengte penn og papir, så for å få en «kontrakt» på plass, klinket vi bare våre hvitvinsglass mot hverandre.
Det er så deilig at det fortsatt finnes hederlige mennesker i verden — æresmennesker, som jeg liker å kalle dem.

Mye å takke for
Helt siden barndommen, da jeg besøkte Arcachon for første gang, har jeg ønsket meg et eget sommerhus i denne bukta. Sommeren 2017 gikk drømmen endelig i oppfyllelse. Også huskjøpet ble en bekreftelse på hvor hyggelige folk er her. Husets vinkjeller var nemlig sørgelig tom da min kone og jeg overtok huset, og dette visste jo mine mange vinproduserende naboer. Dermed er de ikke dårligere enn at de har blitt enige om sammen å fylle opp vinkjelleren min til anstendig nivå. Jeg har uendelig mye å takke for i min vinverden.

Klikk her for å lese mer om Arcachon

Kjære Vinvenn,

Da jeg vokste opp i Bordeaux, var alkoholprosenten på de fleste Bordeaux-vinene rundt 12%. På grunn av nye produksjonsmetoder som konsentrerer mer vin, og den globale oppvarmingen som øker sukkerinnholdet i vinen (som blir til alkohol), er alt blitt forandret. Jeg kom nylig borti en vin fra Fronsac, som hadde 15,5 % alc. på etiketten. Enkelte hadde kanskje gledet seg over dette, men ikke jeg. Jeg synes det er et «skummelt» syn. En god vin er basert på en riktig sammensetning av alle verdiene, hvor alt er i balanse. Hvis alkoholen dominerer for mye, kan vinen fort havne i ubalanse, med en mangel på friskhet, som man finner via syre.

Hvorfor blir det mer alkohol i vinen?
Jeg skal prøve å oppsummere dette på en enkel måte:
Sukkeret i druene blir forvandlet til alkohol og CO2 ved hjelp av gjær. Så finnes det mer sukker i druene, blir alkoholprosenten mye høyere (17 g sukker pr liter tilsvarer 1% alkohol, hvis alt sukker blir til alkohol). Solen forårsaker fotosyntesen, som igjen fører til produksjon av sukker og dermed alkohol.
Man kan trekke en konklusjon som kan oppsummeres slik:

• varme områder = høy alkohol % i vin
• kalde områder = lav alkohol % i vin

Men heldigvis er ingenting så enkelt, og andre faktorer kan også påvirke et høyt sukkerinnhold i druene. Til og med i kaldere strøk, med for eksempel en solrik årgang, en lav avkastning eller en gunstig og solrik vinmark.

Klikk her for å lese mer

Dette minner meg om to små historier som jeg har opplevd i Norge.

Den første skjedde i en Tax-free butikk på Gardermoen der jeg overhørte en samtale mellom 2 voksne menn foran vinhyllen.
– «hvilken flaske skal vi ta? Den eller den» sa den første, viftende med 2 ulike flasker i luften.
– «ta den» svarte den andre, «den har 14,5 % – den andre har bare 13»  … Jeg hadde lyst til å gripe inn i samtalen, men ble heldigvis «innhentet» av min fornuftige kone!

Den andre historien skjedde på Husøy utenfor Senja, der jeg ble invitert til å holde et vinforedrag. Som født optimist tenkte jeg at alt er mulig, og hvis folk ikke drikker så mye vin, men heller sterkere saker, er det bare fordi de ikke har vokst opp blant vinrankene eller lært å nyte vin. Med denne innstillingen holdt jeg et livelig vinforedrag styrt av lidenskap. Etter 3 timer stiller jeg et spørsmål til en mann som satt rett foran meg og som hadde smilt og nikket til alle mine ord.

«Hva synes du om den siste vinen?»
Han tar flasken i hånden, og studerer nøye etiketten og svarer:
«Den var god den, men den har bare 14% alkohol – kanskje det hadde vært en idé å brenne den en gang til?»
Jeg skjønte selvsagt humoren i svaret, men jeg må allikevel innrømme at det var ikke det svaret jeg hadde regnet med etter 3 timers langt vinforedrag.

Kjære Vinvenn,

 «Hetebølgen» har absolutt truffet en del av Norge og siden jeg elsker rosévin, kan jeg endelig synge med Edith Piaf at jeg ser livet i rosa («Moi, je vois la vie en rose»). Men visste du at rosévin er Frankrikes eldste vin?

Familien Coste har produsert vin på eiendommen like utenfor Montpellier siden 1701. Her er far (Bernard) og sønn (Olivier), 13. og 14. generasjon!

For ca. 2600 år siden grunnla greske kolonister byen Marseille. Samtidig ble de aller første vinplantene innført, og med dem kom også vinkulturen til Frankrike og Vest-Europa.
Vinen var på den tiden veldig lys i fargen, siden den stort sett ble tråkket med føttene, og saften umiddelbart ble filtrert fra skall og stein. Vinens lyshet kom av at maserasjonen, dvs. den prosessen der mosten trekker farge, smak og tannin fra skallene, var så å si ukjent, og nesten ikke praktisert. Alle billedmessige gjengivelser av vin fra antikke Hellas, Roma og Egypt viser veldig lyse viner; de ligner faktisk veldig på dagens roséviner!
På de offisielle nettsidene til vinprodusentforeningen Vins de Provence, står det skrevet med dårlig skjult stolthet at Provence er det eldste av alle de franske vindistriktene og at rosévinen de produserer i sitt distrikt, er den eldste av alle franske viner.

Munkene var veldig glade i denne klare vinen, som de kalte «vin clair»  eller på latin «vinum clarum», som senere ble til Claret og Clairet. I Bordeaux har man for eksempel en egen rosévinbetegnelse: Clairet de Bordeaux!
På 1300-tallet ble det produsert 87 prosent Clairet, mot 13 prosent rødvin (vinum rubeum).

Skål for sommeren og for det gode (rosé) livet!
Det nærmer seg ferietid, og som alltid, er vi glade for å formidle kontakt med våre produsenter. Dersom du ønsker å besøke en vingård og smake gode viner, og kanskje få en uforglemmelig omvisning på stedet, så hjelper vi deg på veien, men hos oss gjelder «la route du vin» altså vinveien!
Ta gjerne kontakt med meg og jeg hjelper deg med stor glede til å krydre dine ferier. (Dette er selvsagt gratis).

Kjære Vinvenn,
Nordmenn har fått et helt spesielt forhold til sin BiB, sin pappvin, som faktisk har flere gode sider. Ikke minst fordi denne emballasjeformen gjør den praktisk og lett å frakte (den veier lite, og den blir ikke knust underveis), den er mer miljøvennlig (bruker verken kork eller glass, og både pappesken og plastposen inni kan og bør gå til gjenvinning).
I tillegg kan man ta seg et glass uten å måtte åpne en hel flaske. Vinen har også blitt bedre med årene hos kvalitetsfokuserte produsenter. For å styrke min egen teori om at vindrikking gjør folk mer kreative har jeg gleden av å dele en del gode ideer, utviklet av vindrikkere, for hvordan man kan gjenbruke emballasjen (både pappen og den indre plastikkposen) etter at vinen dessverre tar slutt en vakker kveld.

Sovepute og utedusj 
Under en samtale jeg hadde nylig med de ansatte ved en nyåpnet restaurant i Oslo, kom fenomenet pappvin opp. «Det beste ved en pappvin», fortalte servitør Susanne, «det er at når du er ferdig med den, pakker du opp esken, tar frem posen, og blåser litt luft i den. Hensikten er dobbel: du får den siste slurken med vin som alltid er innmari vanskelig å få ut, og i tillegg har du fått en ypperlig sovepute, som kan brukes blant annet på telttur eller til en lur på stranden!»
Posen kan også fylles opp med vann og fungere som en utedusj!
Ekstratips: Ta plastikkposen ut av BiB-en fra kvelden før, fyll den med kaldt vann og la den henge i solen – så har du solvarm dusj på ettermiddagen eller kvelden.

Pappslott og kjøleelement
Torbjørn Morstad, en av Norges beste kunstnere i mine øyne, klarte å forvandle et par Pringle-bokser og noen pappvinbokser til et tårn og et vakkert middelalderslott.
Et flott, kreativt og rimelig ferieprosjekt som passer for barn og voksne, og som gir gode ferieminner til alle sammen! Den eneste utfordringen er hvis det er flere barn i huset som faller for det samme prosjektet og vil ha sitt eget slott …

En av våre kunder, Monique Glibert har en annen idé: Fyll opp posen med kaldt vann, og putt den i fryseren. Da kan den fungere som kjøleelement, og etter hvert som isen smelter, har du kaldt drikkevann. Voilà!

Til inspirasjon:
«Tre slott», en serie oljemalerier av Thorbjørn Morstad.

Denne uken anbefaler jeg «pappvinener» som kan nytes ute og inne,
før de bygges om til slott og tårn.

Det har endelig blitt vår, og solen skinner igjen i Norge!

Det er 17. mai i morgen, og dette er en dag med høy ”bobler-i-glasset”-faktor. Visste du at bobler i musserende vin og særlig i champagne setter deg raskere ”i godt humør eller boblende glad” som man pleier å si på fransk. Men da må du bruke riktige glass som er renset og tørket med rent kaldt vann, (ikke såpe – akkurat som med ølglass) slik at boblene kommer bedre frem. Et riktig champagneglass skal være både høyt og smalt, slik at boblene og aromaene blir tatt godt vare på. Boblene er faktisk viktige i champagne, og man bruker gjerne en slags metafor for å beskrive effekten av champagnebobler i vårt hode. De ”setter seg under vår hjerne”, som plutselig blir lettere, og løfter oss opp fra stedet på en deilig måte; jeg liker å karakterisere disse boblene som selveste sjelen i champagne!

Ved Universitetet i Surrey (England) ble det foretatt en studie der tolv personer deltok. Seks av dem fikk servert frisk champagne i riktig glass, mens den andre halvdelen (stakkars) fikk servert champagne uten bobler. De som fikk servert normal champagne, fikk en høyere promille enn de som fikk servert champagne uten bobler (nemlig henholdsvis 0,54 mot 0,39 i snitt etter 5 minutter og ytterligere henholdsvis 0,7 mot 0,58 etter 40 minutter …).

Men det er ikke bare Champagne jeg vil anbefale til 17. mai, også vår deilige  Casabianca Prosecco, og Château Grand Housteau Cremant!

For et par år siden gjennomførte vi et flott vinforedrag i samarbeid med Apéritif og produsenten L’Azienda Agricola Lorenzo Begali. Giovanni Begali kom med et fantastisk svar da han ble spurt om hvordan, til hva/hvem og når han skulle servere sine  Valpolicella Classico og Ripasso-viner. Han svarte på sin sjarmerende italiensk/engelsk følgende:  ”How could I answer this question the best possible way? Well Valpolicella Classico is an everyday wine while Ripasso  is an any occasion wine!”.

 Til den spesielle anledningen som 17. mai er, så ønsker jeg å anbefale deg
musserende viner, de fleste finner du i basisutvalget hos vinmonopolet!

Kjære vinvenn!

Jeg har ofte blitt spurt om hvorfor særlig champagne – men også bobleviner som prosecco, cava, crémant, sekt og spumante er knyttet til dåp av både mennesker og båter, til kjærlighet i både frierier og bryllup (et bryllup uten champagne varer forresten aldri særlig lenge) og til store fester – ja, egentlig alle store gledesøyeblikk i livet.

Svaret er ikke spesielt vanskelig. Disse vinene er som skreddersydd for å skape og forsterke glede. Tenk bare på uttrykket «boblende glad»! Vi har alle positive forhold til bobler. Boblene i vinen og det å være boblende glad er faktisk bare et pussig sammentreff. Når noe er i full kok, bobler det over, bokstavelig talt – et bilde på overskuddsenergi.

Michel Drappier produserer sine champagner helt uten svovel, og så nær naturen som mulig, det føles i hver dråpe!!

Dette overfører vi til en beskrivelse av det menneskelige sinn, som jo også formelig kan boble over av fryd.

Boblenes hemmelighet:
Men hva er det med boblevinen som gjør oss boblende glade; går boblene opp i hjernen vår? Aldeles ikke. Men kullsyren i alkoholen har den effekten at alkoholen slipper fortere ut av magesekken slik at den tas mye fortere opp i tarmsystemet. Hvorfor? Fordi kullsyren får portneren til å slappe av. Hvem er så portneren? Jo, det er den lille ringmuskelen (latin: pylorus) som finnes ved utgangen av magesekken vår og normalt bare slipper ut litt og litt av innholdet fra den. Men portneren er altså svak for kullsyre, bokstavelig talt, og åpner seg da fullt og helt. Og dermed skapes det en rask tilførsel av alkohol til hjernen – og vipps, plutselig er vi i lykkeland og blir glade og fnisete. Nettopp av denne grunn er nok bobler ekstra populære i romantiske sammenhenger også; mon tro om ikke en amorøs beiler er ganske klar over at «meddrikkeren» blir ekstra glad og løssluppen av akkurat denne typen drikk? (Hvorfor skjer så ikke det samme med øl, som jo også har kullsyre? Øl er selvsagt mye svakere; det har som regel bare én tredel så mye alkohol, og dessuten kan man jo lett føle seg tung i magen og etter hvert trøtt. Det gir ikke den beste festfølelsen.)

I Mai er det  høysesong for Champagne, og vi vil gjerne anbefale spesielt  Drappier Carte d’Or til alle de store anledningene som kommer. Barnedåp, konfirmasjon, bryllup, 17. mai, Pinse ….osv.