Kjære Vinvenn,
Etter 25 år i vinbransjen, har jeg endelig begynt å få svar på et av de viktigste eksistensielle spørsmålene i livet (mitt). På samme måte som jeg lurer på om Adam hadde en navle, og om egget kom før høna, lurer jeg på hvorfor folk drikker vin og alkohol generelt. Ikke misforstå, jeg stiller ikke spørsmålet i en moralistisk retning.
Jeg har funnet flere svar i det siste. Først leste jeg en interessant artikkel av Tore Oksholen i Aftenposten (15.11.2013) som skrev at «det er en sammenheng mellom språk, utdanning, intelligens – og alkoholkonsum. Men denne sammenhengen følger ikke helt etablert visdom».
Han skrev at: høyt alkoholinntak er tradisjonelt forbundet med lav impulskontroll. Å drikke mye er et symptom på at det er noe vi mangler – moral, kunnskap, intelligens, eller selvdisiplin i allmennhet. Jo mer vi drikker, jo mer mangler vi en eller flere av nevnte komponenter.
Denne historiske og overleverte sannheten har for lengst begynt å sprekke opp. Det begynte for alvor med en artikkel i tidsskriftet for «Den norske legeforening» i 2003. Bjørn Heine Strand og Asbjørn Steiro fant ut at «alkoholkonsumet økte med økende utdanning og inntektsnivå. Inntekt og utdanning predikerte alkoholkonsumet omtrent likt».
Ergo: Jo høyere utdanning, jo høyere inntekt, jo mer drikking. Men hva med intelligensen? Utdanning og inntekt er noe som slår ut i voksen alder, mens intellektuell evne kan måles i tidlige år. Har den noe å si for om man drikker litt, moderat eller mye alkohol?
Det finnes ikke bare en, men flere former for intelligens, og han fortsetter å skrive: «det finnes en objektiv indikator på barns kognitive utvikling, språket».
Ved hvilken alder man begynner å snakke, og etterhvert lærer å lese og skrive, er målbart. De finske forskernes fortolkning av egne funn var at sosial omgjengelighet forklarer koblingen. Lærer man seg å snakke tidlig, blir man også mer sosial av seg. Man får tidligere flere venner, gjerne venner som selv også drikker.
Journalist Alice Robb skrev i Newrepublic.com i desember 2013 følgende: Drinkers are evolutionarily adaptive, de som drikker er mer evolusjonært adaptive!
Ifølge «the Savanna-IQ Interaction Hypothesis» etablert av evolusjonpsyskolog Satoshi Kanazawa, opplever den menneskelige hjerne store utfordringer med å tilpasse seg i en situasjon, som ikke eksisterte i Pleistocen-epoke (2 588 000–11 700 år siden). I følge henne opplever de mindre intelligente størst tilpasningsproblemer. Kanazawa skriver: «den menneskelige hjerne har vanskeligheter med å forstå og å håndtere elementer og situasjoner som ikke deres forfedre måtte håndtere. Generell forståelse utvikles som spesifikk psykologisk tilpasning, for å løse nye utfordringer”. Det å nyte alkohol er «evolusjonsmessig nytt» og mennesket begynte å nyte alkohol for bare ca. 10.000 år siden (selv om vi kan ha inntatt små mengder av etanol gjennom gjæret frukt før dette). Denne modellen fremsetter derfor en sammenheng mellom det å nye alkohol og intelligens. Jeg skrev i min første bok at de menneskene som drikker vin er de som er mest sosialt intelligente. De velger å komme seg bort en liten stund, fra sin sosiale klasse og sitt opphav, og for å forsøke og komme nærme andre. For å prate sammen, utveksle og kanskje føle at man finnes i andres øyne?
Vinen har et bånd til jorden som gir den kropp og sjel. Vinen knytter bånd mellom mennesker.
Det er nemlig vinen som får oss til å forandre våre sanser til det beste. I likhet med en plante som trenger vann for å blomstre, trenger mennesket vin for å stråle, for å sette sjelen og fantasien fri.
Vinen gjør oss sosiale. Vinen setter alle som sitter rundt et bord og drikker, på samme nivå. Vi åpner oss overfor de andre på en unik måte.
Denne uken vil jeg anbefale deg å prøve noen av våre absolutt ferskeste nyheter, fra Australia. Produsenten heter Alpha Box and Dice, og vi har valgt å ta inn 6 (unike) spennende viner fra dem, og alle er nå tilgjengelige hos vinmonopolet.
Den innovative produsenten Alpha Box & Dice ble etablert i 2008, og deres visjon var å finne en annerledes vinstil, som skulle representere hver bokstav i alfabetet. Hvert medlem av «Vinalfabetet» har sin egen unike personlighet som oppfyller en hensikt, og ingen av vinene er skapt likt. AB & D-vinene er knyttet sammen av deres omgivelser, og opprettet holistisk gjennom minimal intervensjon og veganevennlige metoder. De helt forskjellige i smak, utseende og orientering. På denne måten er AB & D-vinene akkurat som en lykkelig familie.
Sam Berketa er vinmakeren i det vinøse laboratoriet med de «tikkende» bokstavene, og med nye blandinger, mens de eksisterende vinene utvikles i AB & D’s portefølje. AB & D har raskt blitt en ledende produsentene i Sør-Australia!
Klikk her for å lese mer om produsenten