Kategori: Vintips 2017

Om lagring av vin!

Om lagring av vin!

Ukens vintips: Denne uken fra boken «Drømmer du nok»


Kjære vinvenn,

Gjennom årene har jeg blitt spurt mange ganger hvordan vin skal lagres best mulig, og hvor lenge tåler en flaske med edle draper å bli lagret.
For å være en god vinkjenner må du være flink til å lytte på andre, være innstilt på å lære hele tiden, vise ydmykhet og interesse, og være i stand til å tilpasse deg. For 20 år siden spurte en kursdeltaker hvor lenge flasken vi holdte på å smake kunne lagres. Jeg liker å tenke meg om litt før jeg svarer nøye på slike spørsmål, og før jeg fikk tid til å svare (var i tvil om jeg skulle svare 2 eller 3 år), spurte den samme person: «Kan den lagres over helgen?». Jeg ble stående litt stille og tenkte at, «ja, alt er egentlig et spørsmål om tilpasning».

Uavhengig av tiden, er det også veldig viktig å oppbevare flaskene på best mulig måte:

  • Vinkjelleren/lagringsrommet skal være kjølig (8–13 grader er ideelt) og ikke ha for store temperatursvingninger. Lagring ved romtemperatur gikk for å være greit før i tiden – i hvert fall i den kjølige årstid – men den gangen var det heller ikke mer enn 16 grader i husene. Ikke sats på vinreol i stuen eller på kjøkkenet, det er for varmt. Husk at varm luft alltid stiger opp (fra panelovner, stearinlys, matlaging ved komfyren, osv.) Har du ikke en kjølig og mørk kjeller eller bod du kan bruke, legg vinen mørkt i det kaldeste rommet du har.

  • Flaskene skal lagres på et rom som ikke er for fuktig, men ikke knusktørt heller. En vinkjeller bør ha en luftfuktighet på ca. 60–70 prosent (med andre ord alltid over 50 og under 80 prosent!). Korken blir tørr med en luftfuktighet på under 50 prosent. Det er også veldig viktig å ha en god ventilasjon. I et altfor tørt og innelukket rom kan det danne seg lukter som kan overføres til vinen.

  •  Et rom uten sterk lukt (maling, oster og liknende) siden vinen alltid trekker til seg sterke lukter. I 1990- årene slet mange produsenter i vindistriktet St. Emilion og de såkalte ”satellittdistriktene” (som omkranser St. Emilion) med et problem: Flaskevinen var i stor grad ødelagt (stort sett oksidert) – den hadde vært i kontakt med luft, noe som forårsaket en kjemisk ødeleggelse av vinen og ga den en svak lukt av ”gammelt og skittent fat”. Dette er en type problem som man ofte finner hos dårlige og ”slappe” produsenter som ikke respekterer alle nødvendige hygieniske regler under vinprosessen. Så var ikke tilfellet her. Etter hvert fant man ut at det var malingen som ble brukt til å male vinkjellerens murvegger, som var årsaken til problemet. Lukten og flyktige elementer fra malingen hadde forårsaket en god del uønskede kjemiske reaksjoner i tønnene slik at vinen til slutt ble helt ødelagt. Tilsvarende kan faktisk skje også gjennom flaskekorker – helt tette er de som kjent ikke.

  • Flaskene skal ligge stille og ikke berøres eller flyttes for ofte (egentlig aldri bortsatt fra den spesielle dagen den blir servert). Man skal ikke gå ned i kjelleren for å berøre flaskene hver gang det er vininteresserte gjester på besøk, for å vise frem siste innkjøp eller de aller største juveler i samlingen, selv om det er fristende! Flaskene skal ligge slik at væsken alltid er i kontakt med korken (for å holde den fuktig, så den ikke slipper inn luft som skaper uønsket oksidering) og at naturen og tiden kan få setter sine deilige spor i og på flasken.

  • Flaskene skal lagres i et mørkt rom, og styr unna neonbelysning – den er svært skadelig for vin. Igjen: Unngå vinreol i stua eller lagring rett over ovnen eller kjøleskapet på kjøkkenet,  det er også for lyst. Selv en kortere periode i lys kan forringe kvaliteten. Vinen blir fort ødelagt!

  • Lagringsrommet bør være mest mulig fritt for vibrasjoner (fra gate, høy musikk, tregulv som gynger når du går). Unngå vibrasjoner så langt det lar seg gjøre, og la vinen hvile noen dager etter transport. Har du kjøpt en nobel vin på polet, bør du altså ideelt sett ikke drikke den de første dagene. Planlegg gjerne dine vininnkjøp til en ”sosial anledning” deretter.

  • Det er en fordel hvis gulvet består av jord eller sand, mens betong ikke er særlig bra for fuktigheten, betong gir ofte tørr luft. En del vinkjennere dekker følgelig betonggulvet sitt med et tynt lag av grus og fukter det ved å dusje litt vann på det en gang i uken.

  • Det er en stor fordel å installere en  vinkjeller i det kaldeste rommet i huset, gjerne et nordvendt rom. Unngå rom med varmt gulv eller varmtvannsrør gjennom.

  • Man skal isolere døren til vinkjellere svært godt.

  • Etter et vinkjøp, pakk ut og kast (til gjenvinning) alle kartonger og annen emballasje med én gang. Ingenting er verre en våt og råtnet papp. Når det gjelder trekasser, skal du åpne hver kasse i toppen og ikke stable dem oppå hverandre – så det slippes til luft. Flaskene trenger faktisk å puste, som oss mennesker!
nicolas-tegning-uke-43-farger-9-wine-wine

Hvorfor drikker vi vin og alkohol?

Kjære Vinvenn,

Etter 25 år i vinbransjen, har jeg endelig begynt å få svar på et av de viktigste eksistensielle spørsmålene i livet (mitt). På samme måte som jeg lurer på om Adam hadde en navle, og om egget kom før høna, lurer jeg på hvorfor folk drikker vin og alkohol generelt. Ikke misforstå, jeg stiller ikke spørsmålet i en moralistisk retning.
Jeg har funnet flere svar i det siste. Først leste jeg en interessant artikkel av Tore Oksholen i Aftenposten (15.11.2013) som skrev at «det er en sammenheng mellom språk, utdanning, intelligens – og alkoholkonsum. Men denne sammenhengen følger ikke helt etablert visdom».
Han skrev at: høyt alkoholinntak er tradisjonelt forbundet med lav impulskontroll. Å drikke mye er et symptom på at det er noe vi mangler – moral, kunnskap, intelligens, eller selvdisiplin i allmennhet. Jo mer vi drikker, jo mer mangler vi en eller flere av nevnte komponenter.
Denne historiske og overleverte sannheten har for lengst begynt å sprekke opp. Det begynte for alvor med en artikkel i tidsskriftet for «Den norske legeforening» i 2003. Bjørn Heine Strand og Asbjørn Steiro fant ut at «alkoholkonsumet økte med økende utdanning og inntektsnivå. Inntekt og utdanning predikerte alkoholkonsumet omtrent likt».
Ergo: Jo høyere utdanning, jo høyere inntekt, jo mer drikking. Men hva med intelligensen? Utdanning og inntekt er noe som slår ut i voksen alder, mens intellektuell evne kan måles i tidlige år. Har den noe å si for om man drikker litt, moderat eller mye alkohol?
Det finnes ikke bare en, men flere former for intelligens, og han fortsetter å skrive: «det finnes en objektiv indikator på barns kognitive utvikling, språket».

Ved hvilken alder man begynner å snakke, og etterhvert lærer å lese og skrive, er målbart. De finske forskernes fortolkning av egne funn var at sosial omgjengelighet forklarer koblingen. Lærer man seg å snakke tidlig, blir man også mer sosial av seg. Man får tidligere flere venner, gjerne venner som selv også drikker.

Journalist Alice Robb skrev i Newrepublic.com i desember 2013 følgende: Drinkers are evolutionarily adaptive, de som drikker er mer evolusjonært adaptive!
Ifølge «the Savanna-IQ Interaction Hypothesis» etablert av evolusjonpsyskolog Satoshi Kanazawa, opplever den menneskelige hjerne store utfordringer med å tilpasse seg i en situasjon, som ikke eksisterte i Pleistocen-epoke (2 588 000–11 700 år siden). I følge henne opplever de mindre intelligente størst tilpasningsproblemer. Kanazawa skriver: «den menneskelige hjerne har vanskeligheter med å forstå og å håndtere elementer og situasjoner som ikke deres forfedre måtte håndtere. Generell forståelse utvikles som spesifikk psykologisk tilpasning, for å løse nye utfordringer”. Det å nyte alkohol er «evolusjonsmessig nytt»  og mennesket begynte å nyte alkohol for bare ca. 10.000 år siden (selv om vi kan ha inntatt små mengder av etanol gjennom gjæret frukt før dette). Denne modellen fremsetter derfor en sammenheng mellom det å nye alkohol og intelligens. Jeg skrev i min første bok at de menneskene som drikker vin er de som er mest sosialt intelligente. De velger å komme seg bort en liten stund, fra sin sosiale klasse og sitt opphav, og for å forsøke og komme nærme andre. For å prate sammen, utveksle og kanskje føle at man finnes i andres øyne?

Vinen har et bånd til jorden som gir den kropp og sjel. Vinen knytter bånd mellom mennesker.
Det er nemlig vinen som får oss til å forandre våre sanser til det beste. I likhet med en plante som trenger vann for å blomstre, trenger mennesket vin for å stråle, for å sette sjelen og fantasien fri.
Vinen gjør oss sosiale. Vinen setter alle som sitter rundt et bord og drikker, på samme nivå. Vi åpner oss overfor de andre på en unik måte.

Denne uken vil jeg anbefale deg å prøve noen av våre absolutt ferskeste nyheter, fra Australia. Produsenten heter Alpha Box and Dice, og vi har valgt å ta inn 6 (unike) spennende viner fra dem, og alle er nå tilgjengelige hos vinmonopolet.

Den innovative produsenten Alpha Box & Dice ble etablert i 2008, og deres visjon var å finne en annerledes vinstil, som skulle representere hver bokstav i alfabetet. Hvert medlem av «Vinalfabetet» har sin egen unike personlighet som oppfyller en hensikt, og ingen av vinene er skapt likt. AB & D-vinene er knyttet sammen av deres omgivelser, og opprettet holistisk gjennom minimal intervensjon og veganevennlige metoder. De helt forskjellige i smak, utseende og orientering. På denne måten er AB & D-vinene akkurat som en lykkelig familie.
Sam Berketa er vinmakeren i det vinøse laboratoriet med de «tikkende»  bokstavene, og med  nye blandinger, mens de eksisterende vinene utvikles i AB & D’s portefølje. AB & D har raskt blitt en ledende produsentene i Sør-Australia!

Klikk her for å lese mer om produsenten