Måned: september 2017

Kjære vinvenn!

Her om dagen fikk jeg tak i en bok som var en stor bestselger i Frankrike på 70 tallet. Boken har det fantastiske navnet «helbred deg selv med vin!
Boken er skrevet av Doktor Maury, og akkurat som den flotte franske plakaten fra 1900 som skulle hjelpe med å bekjempe alkoholismen, skriver Doktor Maury at alkohol er farlig for helsen i motsetning til vin.

Gjennom de siste 150 årene ble alt av alkoholholdige drikker satt i samme bås, eller sekk som man sier på fransk, og tittelen på plakaten er : «alkohol, her er fienden».
Plakaten er todelt og viser til venstre de «sunne og naturlige drikkevarene» som vin, pære- og eplesider og øl, mot de «helsefarlige industrielle alkoholholdige» brygget på rødbet, korn og potet.
Det er svært viktig å legge merke til at drikkevarene til venstre har ikke ordet alkohol i seg, i motsetning til drikkevarene til høyre beskrevet som  «helsefarlig industriell alkohol».
Til venstre har man tegnet en mann som med fornuft drikker disse «sunne og naturlige drikkevarer» og til høyre en mann som drikker disse helsefarlige industrielle alkoholholdige drikker, som da ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Teksten er også interessant, og beskriver alle de dårlige effektene konsum av industrielle alkoholholdige drikker kan ha på et menneske.  (80% av tuberkuløse pasienter er beskrevet som alkoholikere, som har raserianfall, moralsk forfall, og med generell svekket tilstand, konstant tretthet, hukommelsestap med mer).

Doktor Maury, skiller også disse to typer drikkevarer ved at han gjør det klart og tydelig at vin skal bare drikkes til mat, og i moderate mengder. Noe som kan minne om mitt eget motto, ”drikk oftere, mindre og bedre”.
Klikk her for å lese mer

Tabell om anbefalt mengde «flytende medisin»
Tabellen har faktisk vært i bruk lenge i Frankrike, særlig i kretser med store ”vinøse” interesser …
klikk her for å lese tabellen

Klikk for mer informasjon

Kjære vinvenn,

En grunnleggende egenskap  i vinbransjen er å forbli ydmyk, og være villig til å lære noe nytt – alltid! I dag vil jeg gjerne dele en liten historie med deg, som kanskje inspirerer deg til å gjøre det samme som meg. I juni 2016 satt jeg i gang et nytt og interessant «aldri-prøvd-før» eksperiment (for meg), nemlig å produsere «garasje-sider» på mitt fristed på Nøtterøy. 

Jeg fikk tilsendt en «barrique» (en vintønne fra Bordeaux  på 225 liter) fra en 1er Grand Cru Classé i Sauternes, Château Guiraud. Tønnen ble først brukt for å lagre deres deilige Sauternes i 14 måneder (Château Guiraud). Deretter deres friske og gode tørre hvitvin i 8 måneder (Le G de Ch. Guiraud).

Det viktigste er altså å bruke tipp-topp råstoff, og jeg hentet 225 liter nypresset og ufiltrert eplejuice fra Telemark (vår leverandør Lindheim Ølkompani). Jeg satt hele familien i arbeid for å fylle opp min nyvaskede tønne (renslighet er også veldig viktig for å unngå fremtidige problemer). Deretter ble det tilsatt gjær i saften, og jeg tømte 1 og ½ liter med Château Guiraud oppi,  slik at enzymene skulle få litt mer sukker å tygge på.

Da tønnen var på plass i garasjen, falt det plutselig ned i hodet mitt at sideren skulle stå og lagre seg i over et år på bunnfallet, og jeg hadde helt glemt at jeg befant meg i Norge, hvor vinter, snø og frost etter hvert skulle komme.
Jeg satt i gang med stor iver,  og diverse triks fra en annen av mitt livs lidelser, nemlig rugby. Jeg dyttet, rullet og løftet den 350 kg tunge tønnen opp til det oppvarmet naborommet, som ligger 2 trapper lenger opp. Døren måtte demonteres, og det gikk på millimeteren. Det ble masse svetting og banning (på fransk) før tønnen kom på sin rette plass,  der den skulle ha stått fra starten…
Sideren skulle  være i fred og ro i 14 måneder, på et rom på rundt 20 grader. Det jeg smakte regelmessig underveis, luktet og smakte allerede himmelsk.

Familien ble satt i arbeid …

I august 2017 satt jeg i gang mitt familielag godt hjulpet av min venn Birger-Marius, til tapping av første produksjon. Flaskene ble desinfiserte og vasket , og sideren ble fylt opp, og hver av flaskene fikk tilsatt et slags sukker i form av en hvit kule som skulle hjelpe den til å bruse på nytt.

Nærmere 400 flasker ble tappet den dagen, og min garasje lukter nå deilig! 5 uker med «flaskemodning» på 20 grader, og nå var den store dagen kommet. Min kone tok en liten «historisk» video av åpningen av min første flaske. Da jeg satt på stenen min med flasken i hånden tenkte jeg, hva om den ikke er god, om den ikke bruser osv …
Jeg ble plutselig veldig nervøs, og denne videoen finner du her – det ble kanskje litt for mye «som sagt» på videoen, men som sagt…
Onsdag 30. august hadde vi en nyhetssmaking for Oslo polene,  og flere ansatte kom til oss og ville så gjerne smake på sideren. Kanskje jeg neste år kunne øke min produksjon fra 1 til 5 tønner, søke om bevilling, og kan begynne å selge den første «Sider AOC Nøtterøy»

Edel Eplesider er i hvert fall er den beste sideren på vinmonopolet fra Hardanger, og den er produsert av Gjermund Åkre!

Gjermund Åkre og hans familie

Ullensvang i Hardanger

Kjære vinvenn,

Jacques Orhon og Nicolas

Det sies at man har et eller flere «annet jeg»  rundt om i verden, og jeg var overlykkelig da jeg traff min kanadiske alter ego Jacques Orhon. Jacques er en ekstraordinær spennende og inspirerende person på mange måter. Han er opprinnelig utdannet sommelier, og har gjort karriere i vinbransjen de siste 50 årene. Han skriver bøker, har TV-program i Canada og han er også med i Concours Mondial de Bruxelles der jeg fikk den store gleden av å treffe han de siste årene.

Jeg skrev i min bok «Drømmer du nok?» et langt kapittel  «om å drikke etiketter og sniffe kork» men Jacques gikk enda lengre, og skrev en bok om «den snobbete vinen» (le vin snob).
En sommelier har en viktig rolle i vinverden. Det er en Vinkelner med ansvaret for vin på restauranter. Vinkelneren skal anbefale gjesten hvilke viner som passer til hvilken type mat, og vil også ha ansvaret for vinkjelleren. Det er ikke så lenge siden  «Sommelier» var et totalt fremmed ord i Norge, og jeg husker at min venn Thor Aasberg, som var formann for «Norske Sommeliers Forening» en periode, fortalte meg en artig liten historie. Thor bor på Frogner i Oslo og hadde satt klistremerket til «Norske sommeliers forening» på sin postkasse. Kort tid etter gikk han en morgen forbi postkassene og overhørte en liten samtale mellom et eldre ektepar. Mannen løftet brillene sine og leste høyt fra klistremerket: «Norsk somalier forening». Han satt brillene på plass og mens han snur seg mot sin kone forsetter han: » det bor virkelig litt av hvert i denne gården nå…»
Kanskje burde han ikke ha løftet opp brillene sine og lest alle bokstavene, men det er sant at Sommelier og somalier ikke er langt fra hverandre, i ihvertfall å uttale.
Nå er vin og alle yrkene rundt vin blitt en del av Norge.  Men enkelte overdriver dessverre litt for mye med vin og ordet sommelier blir misbrukt av enkelte.
Den snobbete sommelier kalles av Jacques Ohron for «snobelier«. Han skriver følgende: «en sommelier hadde en samtale med en av mine venner som ikke likte vinen han nettopp hadde fått servert. Han sa uforskammet: «min herre, De liker ikke denne vinen fordi deres gane er blitt kjemisk formatert…»

Kork i vinen
Dette minner meg om en annen historie som jeg opplevde selv i mai 2017 på en av de fineste restaurantene i Valladolid, Spania.
Vi skulle smake en Ribera del Duero som jeg liker veldig godt, fra produsent Alejandro Fernandez, eieren av huset Pesquera. Rundt bordet satt tre av USA definitivt fremste vinjournalister og et par tysk/ungarske ønologer. Kelneren tilhørte den eldste garden og var virkelig en klisjé over hvordan man forestiller seg en sommelier på film: Han var kledd i en fin «black-tie/smoking», og hadde en overdimensjonert rosa-blå-lilla nese som for øvrig nesten kunne ha sett ut som et detaljert kart over de spanske elver og bekker. I tillegg hadde han en stor hengende bart som han uten tvil farget svart, og  den karakteristiske og imponerende spanske «whisky-stemmen». Han sjenket vin og jeg fikk æren av å smake på den. Vinen var dessverre korket (klikk her for lese om kork i min bok «Drømmer du nok?») og jeg sa fra med et smil og vennlighet til kelneren, som ble en karikatur av hva Jacques kaller for en Snobelier. I stedet for å akseptere en helt vanlig feil i vin, som han på ingen måte hadde forårsaket eller hadde ansvar for, tok han sitt hardeste blikk, med stor arroganse og sa: «vinen er på ingen måte korket. Dere skjønner bare ikke den nye stilen til Alejandro Fernandez (altså produsenten).»
Vi var enige alle sammen om at vinen definitivt var ødelagt, og ønsket ikke å lage bråk, men bare å tilbringe en hyggelig kveld sammen.  Vi spurte om vi kunne bestille en annen flaske av denne vinen, men vi fikk blankt nei. «Dere får ikke en ny flaske av Pesquera. Dere kan bestille hvilken som helst annen vin fra kartet men ikke Pesquera. I går kveld opplevde jeg samme problemet med noe utlendinger som deltok i en vinkonkurranse (den samme som oss) og som sendte tilbake 2 flasker av denne vinen av samme årsak.»
Vi bestilte en annen vin, men dagen etter bestilte jeg samme vinen igjen, med samme årgang i en annen restaurant og vinen var helt annerledes, med masse frukt og ingen korkproblematikk. Av og til er det ikke bare vinen som er korket, men også en «snobelier» med en dårlig dag.

Tørre mennesker
Det verste jeg vet med den snobbete vinen er tørre mennesker (i bransjen foretrekker vi uansett alt som er fuktig) som tar seg selv veldig høytidelig, nesten seremoniøst  når de snakker om vin, og som beskriver en bestemt vin med et komplisert, hermetisk, nesten mystisk vokabular, og som ingen skjønner til slutt, og av og til ikke dem selv engang. Det som er mest trist er at ingen tør å beskrive denne vinen selv, på grunn av «imaginær inkompetanse» og en stor mangel på selvtillit på vinfronten. Jeg sier ofte når jeg holder foredrag i Norge, at jeg pleier ikke å høre noen kommentarer før glass nr. 4 er inntatt.
Det er dessverre de samme menneskene som gjerne vil tilhøre den sosiale eliten i vårt samfunn, og som har fått med seg at vinen er en nødvendig del av det. De prater om vin uten glede og lidenskap, og skryter ofte av alle de dyre vinene de har smakt på (og oppgir ofte prisen de betalte) og alle kulinariske oppleveser de har hatt rundt vin. Disse menneskene er egentlig ikke så opptatt av vinen, men av å fremheve seg selv sosialt, og oppnå en viss status via vinen og gjøre seg selv viktig.
Ikke hør på disse, men heller på de som er glad i livet og alt godt som kommer med det, de som er glad i andre, og å dele noe med andre.

Vinen det er livet, glede, frihet, intelligens og felleskapet.

Ukens viner:
Nydelige røde viner fra Vallée du Rhône.» En flott blanding av Syrah , Mourvedre og Grenache,
produsert av flinke folk på Château l’Ermitage.

Michel og sønnen Jérôme Castillon eier og drifter Château l’Ermitage. Klikk på bildet for mer informasjon